Påstikking av tømmer i tømmerrenna i den nedre delen av Fallåa i Malungsvassdraget i Romedal allmenning i Hedmark. Fotografiet viser en tømmerfløter, kledd i rutete bomullsskjorte...
Påstikking av tømmer i tømmerrenna i den nedre delen av Fallåa i Malungsvassdraget i Romedal allmenning i Hedmark. Fotografiet viser en tømmerfløter, kledd i rutete bomullsskjorte, dongeribukse og langskaftete gummistøvler, som sto på dambrua med en fløterhake, som han brukte til å trekke tømmerstokker inn i renna. Vannspeilet på dammen var nesten helt dekt av barket fløtingsvirke fra ovenforliggende skoger. Bak fløteren er vi noe av dambrua ved lukedammen på stedet, og nedenfor den ser vi Fallåa i sitt naturlige løp.
Behovet for ei tømmerrenne i Fallåa skyldtes at dette lille fløtingsvassdraget passerte et bratt fall cirka en kilometer før det nådde utløpet i Malungstjernet. Her hadde tømmeret lett for å splintres eller å sette seg fast. Derfor bygde trelastfirmaet Westye Egeberg & Co. ei tømmerrenne på dette stedet i 1890-åra. Denne første renna var ment som ei våtrenne, som den på fotografiet, men den fungerte ikke helt etter intensjonene. Ettersom inntakspunktet for renna var plassert litt nede i den bratte skrenten, skal tømmeret ha blitt kastet inn i renna i så stor hastighet at tømmerstokkene så å si seilte fra vannet, som kom støtvis etter. Dette innebar mye slitasje på rennelegemet, og stadige reparasjonsbehov. Derfor bestemte man i 1914 at renna skulle forlenges og forhøyes, slik at tømmerinntaket kunne flyttes til en damkonstruksjon – seinere kalt Rennedammen – noe høyere oppe, ovenfor det bratte partiet. Dermed oppnådde fløterne jevnere vannføring og noe langsommere framdrift for fløtingsvirket. Der renna krysset den daværende kjerrevegen mellom Vallset og Odalen ble det bygd bru over renna. Renna fra 1914 var i bruk fram til 1934. Romedal allmenning, som i mellomtida hadde overtatt Westye Egeberg & Cos eierskap til skogen i dette området, bygde da ei helt ny renne der den forrige hadde stått. Samtidig ble Renndammen forhøyet og pusset med sement. Renna fra 1934 var i bruk i 35 år, altså fram til våren 1969, da dette fotografiet ble tatt. Fløting av tømmer. Tømmertransport. Tømmerfløter. Fløter. Skogbruk
Dette fotografiet er tatt av Kjell Søgård, som i fra midten av 1950-åra til han tidlig i 1970-åra ble alvorlig sjuk og døde, var fotograf med avisa Østlendingen som hovedoppdragsgiver. Søgård leverte også film og bilder til Norsk Skogbruksmuseum. Han gjorde blant annet opptakene til kulturhistoriske dokumentasjonsfilmer om eikebarkfletting (1965), grindalsfluefiske (1966), hankekjøring av tømmer (1967) og tømmerfløting i Arendalsvassdraget (1970). Søgård leverte dessuten stillfotografier til museets utstillinger og publikasjoner. Hans personlige interesser var sammenfallende med museets tematikk. Alt fra ungdomsåra var Kjell Søgård en ivrig jeger, og som voksen jaktet han elg, rein, rådyr, småvilt og fugl. I 1987 overlot enka Jenny Søgård og dattera Vera Søgård Bryn negativarkivet etter Kjell Søgård til Norsk Skogbruksmuseum (som fra 2003 har vært drevet under navnet Norsk Skogmuseum). Materialet ble forsvarlig arkivert i museets magasin, men det var i mange år lite brukt. I samband med forberedelsene til den nye basisutstillingen om jakt, ferskvannsfiske og sanking («Tråkk i mangfoldig natur», 3. byggetrinn) ble Søgård-samlinga gjennomgått, og man fant mange motiver som ble brukt i utstillingen. Vi oppdaget også en god del andre kulturhistorisk interessante motiver, som ble skannet og registrert i museets elektroniske fotodatabase. Det vil imidlertid ta lang tid før hele Søgård-samlinga er å finne i denne databasen (BB 2015).
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».