Fra en nordvestrussisk skysstasjon tidlig på 1900-tallet. I forgrunnen ser vi en reisende vesteuropeer, en kusk og sannsynligvis skysskafferen og hans barn. Til venstre i bildet skimter vi en hestehale, og bak menneskene sto en bredslede, og bakenfor ser vi ytterveggen på et laftet hus og deler av en balkong med rekkverk av profilerte tresprosser. Fotografiet ble tatt i en periode da skandinaviske, engelske, tyske og nederlandske entreprenører etablerte sagbruk ved fløtingselvenes utløp i Kvitsjøen, med sikte på å produsere trelast for det vesteuropeiske markedet fra de store skogene i regionen.
Egil Abrahamsen (1893-1979), som arbeidet for firmaet Bache & Vig fra 1909 mintes hvordan han og hans overordnete reiste fra jernbanens endestasjon Kotlas til firmaets skog i Serergovo, om lag 500 kilometer unna, med hest og slede, fra skysstasjon til skysstasjon:
«På slike lange sledeturer var det vanlig at man anskaffet sin egen slede, slik at vi bare byttet hester på holdestasjonene underveis. Sledene var store og lange med en mengde høy i bunnen – og vi kunne ligge eller sitte halvt oppreist. Over hodet var det på sleden påsatt en stor hette (kalesje) abv skinn med klaff foran til beskyttelse mot snøføyk, og kusken satt på en fjel foran. Det var til dels tre hesters forspann (toika) eller to heste (para) avhengig av snøforholdene og av bestanden av hester på stasjonene. Veiene var nemlig ikke veier i vår forstand, bare mer eller mindre synlige spor i snøen etter tidligere trafikk. Sporene gikk mest på elven, men av og til langs slåttene nær landsbyene. Landsbyene lå jo alle langs elvene og avstanden mellom dem kunne være fra 20 til 30 kilometer, og her ble det da gjort holdt. Vi fikk oss te og mat, og hester og kusker ble byttet. Stundom kunne vi bli lei av å kjøre natt og dag, da la vi oss til å sove på en stasjon som så renslig ut. Taksten for en troika kunne være omkring 15 kopek (30 øre) per kilometer per hest. Jeg husker ikke hvor mange døgn reisen tok, men jeg husker at det var kaldt og at jeg ofte følte meg helt stivfrossen. Som ungdom med dårlig råd, var jeg ikke så svært godt forsynt med vinterklær heller, og jeg var nokså glad når Kammerud foreslo at vi skulle legge oss for natten. …»
Photo:
Anno Norsk skogmuseum