Portrett av forstmannen og jegeren Jacob Bøckmann Barth (1822-1892). Dette er et studiofotografi tatt av Barth og to av hundene hans, gordonsetterne Billo og Pan. Rekvisittene i ...

About the object

• IdentifierSJF-F.008631
• Avbildet personBarth, Jacob Bøckmann (1822 - 1892)sikker
  • Adresse,Norge Oppland Lillehammer Storgata
  • ProfessionForstmester
  • GenderMann
  • NationalityNorge
  • DigitaltMuseumSearch in «Barth, Jacob Bøckmann»
• Specific subject termsDrakt Portrett Skogfunksjonærer Gevær Jakt Hund
• Subject

  Portrett av forstmannen og jegeren Jacob Bøckmann Barth (1822-1892). Dette er et studiofotografi tatt av Barth og to av hundene hans, gordonsetterne Billo og Pan. Rekvisittene i studioet skulle åpenbart gi assosiasjoner til naturen. Barth sto og støttet seg på et gjerde av bjørkeranker. Bak ham skimter vi en vegg med motiv som illuderer et kupert fjellandskap. Barth var kledd i mørke dressbukser og en mørk, dobbeltspent ullfrakk. Under frakken skimter vi en mørk vest og ei kvit skjorte. På beina hadde forstmesteren svarte, blanke skog og på hodet en vidbremmet, grå hatt med et mørkt bånd rundt pullen. I høyre hand holdt han geværet sitt, hand handa rundt pipa og med kolben på golvet.

  Jacob Bøckmann Barth var offisersønn, født i Drangedal i Telemark. Han tok eksamen artium i 1841, anneneksamen året etter og juridisk embetseksamen i 1846. Han var imidlertid vel så interessert i naturvitenskap og filosofi som i jussen, som han antakelig hadde valgt for å oppnå et sikkert levebrød. I perioden 1849-1852 var han sorenskriverfullmektig i Lofoten og Vesterålen. Stortinget hadde imidlertid, for budsjetterminen 1851-1854, avsatt penger til utenlandsopphold for «Mænd, der attraa at studere Forstvidenskaben» med sikte på å undersøke og utvikle det norske skogbruket. Barth søkte og fikk stipend, og oppholdt seg i perioden 1853-1854 ved forstakademiet i den tyske byen Tharand. Etter hjemkomsten i 1855 ble han ansatt i statens tjeneste, fra 1857 med tittelen forstmester. Han fikk ansvaret for forvaltninga av noen prestegardsskoger, men hovedoppgaven var å befare norske skoger for å danne seg et inntrykk av hva staten kunne gjøre for å styrke skogbruket og det skoglige ressursgrunnlaget. Fra 1860 ble han utnevnt til forstmester med Gudbrandsdalen og Valdres som embetsdistrikt. Med ansvar for to store østlandsdalfører i ei tid uten motoriserte transportmidler ble det mange og lange befaringsreiser med hest og til fots. Det ble en viktig sak for ham å få stanset statens skogsalg, for Barth ville i likhet med sine forstmesterkolleger at disse skogene skulle forvaltes som forbilder for det øvrige skogbruket. Når det gjaldt privatskogbruket var Barth derimot motstander av lover som la opp til at etaten han var en del av skulle gripe regulerende og straffende inn i privatskogbruket. Når det gjaldt skogbehandling holdt han hardt på at skogen – der hvor det var skog – skulle forynges ved naturlig frøfall, og at hogstene måtte gjøres med sikte på at dette fortsatt skulle være mulig. Barth var også opptatt av jakt, og han tilfredsstilte sitt adspredelsesbehov under monotone befaringsreiser ved å legge inn jaktdager. Han skal ha vært en pioner som rypejeger med stående hund, og han gikk for å være en fremragende skytter. Jacob Bøckmann Barth var dessuten en flittig skribent. Han publiserte bøker om skogøkonomi, skogskjøtsel og skogpolitikk, samt polemiske artikler om slike emner. Barth skrev også jakt- og naturskildringer, samt en del mindre skrifter med religionsfilosofisk innhold.

• Type Photograph