Det øverste slusekammeret ved Brekke sluser i tidligere Berg (nå Halden kommune) herred i Østfold. Brekke sluser har slusekammere som er støpt av armert betong og sluseporter av stål. Anlegget hadde hydraulisk styring av portene og vannstrømmen i omløpsrørene som førte vann fra ovenforliggende til nedenforliggende slusekammer. Disse funksjonene ble aktivert fra bryterpaneler i små «kiosker» ved sluseportene. Vi ser en slik kiosk til høyre for sluseporten på dette fotografiet. Nede i slusekammeret lå det ei lenke med fire bunter ubarket massevirke i tre meters lengder. Dette var ei normal slusevending med dette sortimentet. Mannen som vandret på plattformen mot kiosken og sluseporten var slusemester Kristian Gunneng.
Dette er det tredje sluseanlegget som ble bygd ved Brekke. Det første, som den kjente vassdragstekniske pioneren Engebret Soot (1786-1859) hadde idéen til, ble bygd i slutten av 1850-åra av stedlig stein med rosentorv som tettingsmateriale i murverket. Dette sluseanlegget ble ødelagt under flom alt i 1861. I perioden 1873-1877 bygde det statlige Kanalvesenet et nytt sluseanlegg ved Brekke, også dette med fire slusekamre, men åpenbart mer solid enn det første. Fredrikshald (Halden) kommune sikret seg fallrettigheter ved Brekke alt i 1904. Det varte imidlertid helt til 1918 før kraftutbyggingsprosjektet her ble påbegynt. I åra som fulgte ble det bygd en massiv betongdam ved Brekkefossen som var 110 meter lang, og som på grunn av vanskelige grunnforhold måtte få en høyde på opptil 38 meter. Kraftverksdammen hevet med andre ord vannspeilet i den ovenforliggende delen av Stenselva kraftig, slik at det ble nødvendig å bygge et helt nytt sluseanlegg. Dette ble utført i armert betong, med stålporter og hydraulisk styring.
En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum