100
Slusemester Kristian Gunneng trekker buntet fløtingstømmer inn mot det øverste slusekammeret i Brekke sluser i tidligere Berg herred, nåværende Halden kommune, i Østfold. Nokkespillet var plassert på en støpt plattform ved den kanalen som førte inn mot sluseanlegget. Tømmer som var buksert ned til Brekke fra den ovenforliggende delen av vassdraget ble lagret på kraftverksdammen, litt øst for det stedet der dette fotografiet er tatt. Slusene måtte deles i kortere lenker, tilpasset lengden på slusekamrene. I 1982, da dette fotografiet ble tatt, ble det utelukkende fløtet ubarket massevirke i tre meters lengder. Av dette sortimentet gikk det fire bunter i hver slusevending. Dette er det tredje sluseanlegget som ble bygd ved Brekke. Det første, som den kjente vassdragstekniske pioneren Engebret Soot (1786-1859) hadde idéen til, ble bygd i slutten av 1850-åra av stedlig stein med rosentorv som tettingsmateriale i murverket. Dette sluseanlegget ble ødelagt under flom alt i 1861. I perioden 1873-1877 bygde det statlige Kanalvesenet et nytt sluseanlegg ved Brekke, også dette med fire slusekamre, men åpenbart mer solid enn det første. Fredrikshald (Halden) kommune sikret seg fallrettigheter ved Brekke alt i 1904. Det varte imidlertid helt til 1918 før kraftutbyggingsprosjektet her ble påbegynt. I åra som fulgte ble det bygd en massiv betongdam ved Brekkefossen som var 110 meter lang, og som på grunn av vanskelige grunnforhold måtte få en høyde på opptil 38 meter. Kraftverksdammen hevet med andre ord vannspeilet i den ovenforliggende delen av Stenselva kraftig, slik at det ble nødvendig å bygge et helt nytt sluseanlegg. Dette ble utført i armert betong, med stålporter og hydraulisk styring. Betjeningspanelene for sluseportene ble plassert i små kiosker ved hver port. Vi ser to av dem på dette fotografiet. Kioskene ble, i likhet med de øvrige bygningene ved sluseanlegget og kraftverket, tegnet av den kjente arkitekten Thorvald Astrup (1876-1940). Dammen var en såkalt valsedam. På nordsida av dammen (like over taket på kiosken til høyre) ser vi innløpet til den 200 meter lange omløpsdammen, som var sprengt inn i fjellet. Fotografiet ble tatt i 1982, som var den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Haldenvassdraget. Dermed mistet sluseanleggene sin viktigste funksjon. Rekreasjonsbruken av det kanaliserte vassdraget har imidlertid økt kraftig i åra etterpå. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo