Fra det øverste slusekammeret i Brekke sluser i tidligere Berg herred, nå Halden kommune, i Østfold. Fotografiet er tatt på tvers av sluseløpet, mot en åpen sluseport og et nokkespill som slusemester Kristian Gunneng betjente. Fra nokkespillet gikk det en vaier til tømmerbunter som fløt nede i slusekammeret, og som ikke er synlige på dette fotografiet. Brekke sluser ble bygd i begynnelsen av 1920-åra med slusekamre av armert betong og porter av stål. Portene og omløpsrørene, som førte vann fra et slusekammer til det nedenforliggende, hadde hydraulisk drift. Åpning og lukking av porter og omløpsrør skjedde via bryterpaneler som var plassert i små kiosker ved hver sluseport. Vi ser en slik liten bygning til venstre i dette bildet. Bakenfor ser vi vannspeilet på kraftverksdammen, med en del av damkrona på venstre side av slusekiosken og tunnelen for flomløpet i fjellet på høyre side.
Dette er det tredje sluseanlegget som ble bygd ved Brekke. Det første, som den kjente vassdragstekniske pioneren Engebret Soot (1786-1859) hadde idéen til, ble bygd i slutten av 1850-åra av stedlig stein med rosentorv som tettingsmateriale i murverket. Dette sluseanlegget ble ødelagt under flom alt i 1861. I perioden 1873-1877 bygde det statlige Kanalvesenet et nytt sluseanlegg ved Brekke, også dette med fire slusekamre, men åpenbart mer solid enn det første. Fredrikshald (Halden) kommune sikret seg fallrettigheter ved Brekke alt i 1904. Det varte imidlertid helt til 1918 før kraftutbyggingsprosjektet her ble påbegynt. I åra som fulgte ble det bygd en massiv betongdam ved Brekkefossen som var 110 meter lang, og som på grunn av vanskelige grunnforhold måtte få en høyde på opptil 38 meter. Kraftverksdammen hevet med andre ord vannspeilet i den ovenforliggende delen av Stenselva kraftig, slik at det ble nødvendig å bygge et helt nytt sluseanlegg. Dette ble utført i armert betong, med stålporter og hydraulisk styring. Betjeningspanelene for sluseportene ble plassert i små kiosker ved hver port. Vi ser to av dem på dette fotografiet. Kioskene ble, i likhet med de øvrige bygningene ved sluseanlegget og kraftverket, tegnet av den kjente arkitekten Thorvald Astrup (1876-1940). Dammen var en såkalt valsedam. På nordsida av dammen (like over taket på kiosken til høyre) ser vi innløpet til den 200 meter lange omløpsdammen, som var sprengt inn i fjellet. Fotografiet ble tatt i 1982, som var den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Haldenvassdraget. Dermed mistet sluseanleggene sin viktigste funksjon. Rekreasjonsbruken av det kanaliserte vassdraget har imidlertid økt kraftig i åra etterpå.
En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum