100
Tømmerfløting i Brekke sluser i tidligere Berg herred, nåværende Halden kommune, i Østfold. Bildet er tatt fra den støpte plattformen på et slusekammer som var i ferd med å fylles med vann. I forgrunnen til venstre ser vi de to bakerste tømmerbuntene på ei slusevending med ubarket slipvirke. Petter Dammyr sto på den bakerste av buntene med fløterhaken sin, mens arbeidskameraten Einar Melby sto på et repos i trappa mot ovenforliggende sluseport med et tau eller en vaier i handa. Karene skulle sannsynligvis fortøye tømmeret i slusa, slik at det ikke drev for langt inn mot nedenforliggende sluseport. Skjedde det, kunne buntene sperre når slusekammeret ble nedtappet og porten i ytterenden av dette kammeret skulle åpnes. Brekke sluser hadde en løftehøyde på hele 27 meter fordelt på 4 kamre. Disse kamrene var støpt av armert betong, og sluseportene var lagd av stål. Åpning og lukking av sluseportene og omløpsrørene, som førte vann fra det ene slusekammeret til det neste, ble utført ved hjelp av et hydraulisk system som ble styrt fra bryterpaneler i små kiosker ved hver sluseport (til venstre øverst i bildet). Et par av portene hadde også utkragete stålplattformer der det sto nokkespill som ble brukt til å trekke tømmer fra et slusekammer til det neste. Dette er det tredje sluseanlegget som ble bygd ved Brekke. Det første, som den kjente vassdragstekniske pioneren Engebret Soot (1786-1859) hadde idéen til, ble bygd i slutten av 1850-åra av stedlig stein med rosentorv som tettingsmateriale i murverket. Dette sluseanlegget ble ødelagt under flom alt i 1861. I perioden 1873-1877 bygde det statlige Kanalvesenet et nytt sluseanlegg ved Brekke, også dette med fire slusekamre, men åpenbart mer solid enn det første. Fredrikshald (Halden) kommune sikret seg fallrettigheter ved Brekke alt i 1904. Det varte imidlertid helt til 1918 før kraftutbyggingsprosjektet her ble påbegynt. I åra som fulgte ble det bygd en massiv betongdam ved Brekkefossen som var 110 meter lang, og som på grunn av vanskelige grunnforhold måtte få en høyde på opptil 38 meter. Kraftverksdammen hevet med andre ord vannspeilet i den ovenforliggende delen av Stenselva kraftig, slik at det ble nødvendig å bygge et helt nytt sluseanlegg. Dette ble utført i armert betong, med stålporter og hydraulisk styring. Betjeningspanelene for sluseportene ble plassert i små kiosker ved hver port. Vi ser to av dem på dette fotografiet. Kioskene ble, i likhet med de øvrige bygningene ved sluseanlegget og kraftverket, tegnet av den kjente arkitekten Thorvald Astrup (1876-1940). Dammen var en såkalt valsedam. Fotografiet ble tatt i 1982, som var den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Haldenvassdraget. Dermed mistet sluseanleggene sin viktigste funksjon. Rekreasjonsbruken av det kanaliserte vassdraget har imidlertid økt kraftig i åra etterpå. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo