Ekteparet Dagfinn og Rise Grønoset, fotografert i parets hjem i Elverum. Da dette fotografiet ble tatt sto Dagfinn ved pianoet mens Rise satt og spilte på instrumentet med en del ...
Ekteparet Dagfinn og Rise Grønoset, fotografert i parets hjem i Elverum. Da dette fotografiet ble tatt sto Dagfinn ved pianoet mens Rise satt og spilte på instrumentet med en del uoppslåtte visebøker foran seg. På veggen over pianoet hang et klassisk-inspirert gipsrelieff og en lysestake av smijern. Rommet hadde dobbelte funkisvinduer med potteplanter i karmen. Dagfinn var kledd i dress, Rise i en kort kjole med en stripete bluse under. Paret var journalister med tilknytning til avisa Østlendingen i Elverum.
Dagfinn Grønoset (1920-2008) var født i Trysil. Alt i 1939 ble han ansatt som journalist i Østlendingen. Han hadde en stor sans for skog- og fjellbygdene i Hedmark og for hverdagsheltene han møtte i arbeidet sitt i disse bygdene. I perioden fra 1952 til 1994 skrev han drøyt 20 bøker, hvorav enkelte kom i flere opplag og nyutgaver. Mange av dem portretterte nettopp hverdagsheltene. Størst kommersiell suksess hadde Grønoset med utgivelsen «Anna i ødemarka» fra 1972. Han samarbeidet med dyktige tegnere, som Kjell Aukrust og Ulf Aas, og han var sjøl en habil fotograf.
Rise Christensen Grønoset (f. 1930) kom til Elverum som praktikant i avisa Østlendingen i 1952. Her utviklet hun seg til en dyktig journalist, og i likhet med ektemannen var hun flink til å portrettere mennesker i avisspaltene. Også Rise har gitt ut tre bøker, to av dem fra områder i middelhavsregionen, hvor paret ofte ferierte.
Dette fotografiet er tatt av Kjell Søgård, som i fra midten av 1950-åra til han tidlig i 1970-åra ble alvorlig sjuk og døde, var fotograf med avisa Østlendingen som hovedoppdragsgiver. Søgård leverte også film og bilder til Norsk Skogbruksmuseum. Han gjorde blant annet opptakene til kulturhistoriske dokumentasjonsfilmer om eikebarkfletting (1965), grindalsfluefiske (1966), hankekjøring av tømmer (1967) og tømmerfløting i Arendalsvassdraget (1970). Søgård leverte dessuten stillfotografier til museets utstillinger og publikasjoner. Hans personlige interesser var sammenfallende med museets tematikk. Alt fra ungdomsåra var Kjell Søgård en ivrig jeger, og som voksen jaktet han elg, rein, rådyr, småvilt og fugl. Etter hans død overlot kona Jenny og dattera Vera negativarkivet etter Kjell Søgård til Norsk Skogbruksmuseum (som fra 2003 har vært drevet under navnet Norsk Skogmuseum). Materialet ble forsvarlig arkivert i museets magasin, men det var i mange år lite brukt. I samband med forberedelsene til den nye basisutstillingen om jakt, ferskvannsfiske og sanking («Tråkk i mangfoldig natur», 3. byggetrinn) ble Søgård-samlinga gjennomgått, og man fant mange motiver som ble brukt i utstillingen. Vi oppdaget også en god del andre kulturhistorisk interessante motiver, som ble skannet og registrert i museets elektroniske fotodatabase. Det vil imidlertid ta lang tid før hele Søgård-samlinga er å finne i denne databasen (BB 2016).
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».