Hoveddør av tre i Brodtkorbgården, matr. 11, Fosnagata, foto 1908 av O. Ranheimsæter. Endelig en stasportal vi fortsatt kan beundre! Se på bildet og følg Lunds beskrivelse: Dørbl...

About the object

• IdentifierKMb-1982-024.0015
• Specific subject termsgutt jente dørportal Barn
• Subject

  Hoveddør av tre i Brodtkorbgården, matr. 11, Fosnagata, foto 1908 av O. Ranheimsæter. Endelig en stasportal vi fortsatt kan beundre! Se på bildet og følg Lunds beskrivelse:

  Dørblad/hurder har rokokko-fyllinger med lengderifler og er omgitt av list med tverrifler. I fyllingens hjørner er muslingskall. Over hele fyllingene er små rosetter forbundne med skråbånd. De nedre fyllinger er ikke jevnt tykke, men har en buet overflate. Deres ornamenter er meget overmalte; men der ser ut til at bestå av hverandre kryssende, innskårne tegnede linjer, hvormed disse fyllingene blir inndelt i små ruter. I hver av de små ruter ser det ut til at være skåret små hull. Over hurdene en svaiet list med tannsnitt. Derover et glassvindu, hvis overlist er avrundet. Mellom vinduets listverk og med glasset som bakgrunn er utskårede rokokko-ornamenter. På en av disse rokokkoslyngninger sees tverrifler. Døren innfattes av helsøyler på postamentet (sokkelen). Søyleskaftene er kannelerte (profilskåret). Kapitelene (søyletoppene) ender i en firkantet plate, hvorpå hviler de forkroppede ender av en svakt buet og profilert list, inspirert av klassisk jonisk arkitektur. Over de nevnte forkroppinger to korte støtter, hvorpå den øverste bekromming har tannsnitt.

  Merk at det var musling-dekor også på Eriksenneset! Vi har drevet med østers-/perlefiske også her til lands. Det de sanket var «margaritifera margaritifera»; på godt norsk: elveperlemusling. Det første kjente offentlige dokument om perlefiske i Norge, er et brev fra kong Christian IV, datert juni 1637. I 1707 ble det bestemt at det skulle tilsettes faste perlefiskere i hver elv. Perlefiske må har vært lukrativt, for perlefiskere hadde rettigheter som blant annet fritak fra militærtjeneste. Som den gang var på 9 år. Ble man tatt for ulovlig fiske, kunne man bli sendt til København på straff. Det blir videre sagt at det må minst 2500 elvemuslinger til, for å finne 1 perle av god kvalitet.

  I 1743 skriver amtmannen: «På gården Kanestrøm finnes en elv, hvor den beskikkede perlefanger for noen år siden fant perler, men det har ikke kommet til noen maturitet». Lite tyder på at perlefangsten har vært stor. I Rindal har de i stedet knust elvemuslingene og brukt dem som kosttilskudd til høner. En svartebok fra Eidsbygda (Romsdal) har en formel på hvordan lage en «ekte perle»! Så ettertraktet må de har vært.

  Eilert Christie kalte Brodtkorbgården for «låna». I 1912 var det et skomakerverksted der. Det er ikke kjeller. Husets kjøkken lå i første etasje og har de siste hundre år vært butikk. Pikeværelset i Brodtkorbgården var bare et lite kott som husets tjenestepike brukte som seng. Når hun skulle køye, måtte hun klyve dit opp ved å stå på en stol. Det rommet som hun lå i, var ikke større enn en alminnelig seng. Noe annet værelse hadde hun ikke. Hun måtte kle av og på seg i selve kjøkkenet. ---

  Nr. 15 Gatedør av træ fra Brodtkorbgaarden, matr. 11, Vaagen, Kirkelandet, Kristiasund N. Fot. 1908. Fortsatt slik i 2009, innsausa i maling. Louis XVI-stil - Hurderne har rokokkovertile fyllinger. De nevnte fyllingers bund har længderifler og er omgit av list med tverrifler. Denne list er en del av selve fyllingen, ikke for sig. I fyllingens hjørner er muslingskal. Over hele fyllingene er smaa rosetter forbundne med skraabaand. De nedre fyllinger er ikke jevnt tykke, men har en vuet overflate. Deres ornamenter er meget overmalte; men der ser ut til at bestaa av henanden krydsende, indskaarne tegnede linjer, hvormed disse fyllingerne blir inddelt i smaae ruter. I hver av de smaa ruter ser det ut til at være skaaret smaa huller. Over hurderne en svaiet list med tandsnit. Derover et glasvindu, hvis overlist er avrundet. Mellem vinduets listverk og med glasset som bakgrund er utskaarede rokokoornamenter.

  Paa en av disse rokokoslyngninger sees tverrifler. Døren indfattes av helsøiler på postamentet. Søileskaftene er konelerede. Kapitælerne ender i en firkantet plate, hvorpaa hviler de forkroppede ender av en svakt buet og profileret list, som vist har nu oprindelse fra dens joniske arkitav. Over de nævnte forkroppinger to korte støtter, hvorpaa den øverste bekromming som har tandsnit. Iflettet under denne bekroming en cartouche, eller kanske rettere sammenslagne f? Søileskaftens sannsynligvis temmelig svage. ? Fot. av O. Ranheimsæter. Katalogisert 1910. Foto fra Dørportalen til Brodtkorbgården i Vågen på Kirkelandet i Kristiansund, her med to barn på hver siden side av døren. Fotograf er Ole Olsen Ranheimsæter per 1908. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

  Katalog over bilder av eldre gateparti, bygninger og bygningsdetaljer i Kristiansund. Bildene er bekostet av Det Kulturhistoriske Lag (DKL)og med bidrag av Kristiansund Sparebank og fru Caroline Knudtzon. Ført i protokoll av overlærer Wilhelm Lund. Foto hovedsakelig utført av fotograf Ole Olsen Ranheimsæter dersom ikke noe annet er anført. Tegninger utført av billedhugger J. Johnsen og Ole Ranheimsæter. DKL - er en forløper for Nordmøre Historielag, i tett samarbeid med Kristiansunds museum.

• Type Photograph