Hålahaugen vest i Storgata, 1909. Et strøk med blandet innhold. Anton Meeg sa i 1911: ”Hålahaug-brannen” var i 1848. Den begynte i ”Håla”, i et hus som den gang tilhørte kjøpmann...

About the object

• IdentifierKMb-1982-024.0043a
• Specific subject termsGateparti Bygate bolighus Trapp
• Subject

  Hålahaugen vest i Storgata, 1909. Et strøk med blandet innhold.

  Anton Meeg sa i 1911: ”Hålahaug-brannen” var i 1848. Den begynte i ”Håla”, i et hus som den gang tilhørte kjøpmann Johan Ludvig Walther. Herfra bredte branden seg vestover i Storgaten og tok med nesten alle husene utover ”Hålahaugen”. De husene som brant var nogen små rønner med unntak av et garveri der hvor ”Marstrandgården” ble oppført. De to havene i forgrunnen til venstre på bildet ble uberørt av brannen, ellers brant hele bydelen. « - J. L. Walther som mistet sin krambod/butikk i brannen var blant stifterne av Kristiansund Handelsstands forening 1846.

  Hus nr. to til venstre, (i 1909 eid av Myrseth) hadde også før brannen samme portal med søyler og gesims. Slike portaler som denne var før 1848 meget alminnelige på gatedører i byen. Bortsett fra en liten forandring på første hus i forgrunnen til venstre er alle husene på bildet fortsatt slik som de var i 1850. Før 1848 var gaten på dette stedet meget smal. Husene sto da ikke etter noen plan. Det ene huset kunne stå lavt nede, og det tilstøtende nabohus gjerne høyt oppe på en fjellknaus. Kjeller hadde ingen av husene her før brannen i 1848. Før 1848 bodde det i et av disse husene en garver Schjølset som overtok etter kjøpmann Pettersen. Dette huset sto der ”Marstrandgården” ble bygd etter brannen; (etter andre verdenskrig Brunsvikens Reperbane). Hans nabo mot vest var en bryggearbeider hos Karl I. A. Lossius, og dennes nabo mot vest var bryggeformann Hagelin hos Søren Knudtzon. Deretter fulgte i samme retning et hus tilhørende smed Øverland, den nåværende (1909) Myrseths gård. (Dette var far til dikteren Arnulf Øverland (1889 - 1968), født i Vågebakken i Kristiansund, oppvokst i Bergen og Christiania. Forfatter, lyriker og riksmålsmann. )

  På den andre side av gaten bodde nærmest ”Håla” skipskaptein Vogt, dernest mot vest Nils Porter, visstnok sjømann; så kom et par hus, hvis eiere jeg ikke kjenner, og så kom feiermester Gentners hus. Alle disse folkene var eide husene sine og bodde selv i dem inntil brannen i 1848. Ingen av gårdene på Hålahaugen før 1848 var leiegårder, men kunne ha hybelboere. Både før og etter 1848 hadde husene på Hålahaugen gjerne høye trapper foran gatedøra. Før 1848 var disse trappene bare av tre. Hager, stabbur, fjøs eller låver fantes ikke. Vedbod og klosett/utedo var det vanlig å ha bak våningshuset.

  På den søndre side av gaten, til venstre på bildet, lå før 1848 i en rekke fra Håla og vestover følgende hus: først et hus tilhørende Anton Knudsen, så et fjøs som vendte ut mot gaten, så skipskaptein Vogts enkes hus med flere leieboere, så en ganske liten gård som tilhørte sjømann Nils Porter; i dette hus var ikke plass til leieboere. Så kom et åpent rom og deretter glassmester Kroghs gård, hvor Krogh bodde og hadde glassmesterverksted, så et grønnmalt hus tilhørende feiermester Gentner. I dette huset bodde Gentner med sin familie uten leieboere, som nabo med et hus tilhørende smed Dreier, der det også var leieboere. «

  - ”De fleste beboelseshus på Hålahaugen var før 1848 i to etasjer. Andre etasje var lavere enn første, men av og til kunne det være et lite mørkeloft over. ---

  Katalog over bilder av eldre gateparti, bygninger og bygningsdetaljer i Kristiansund. Nr. 42 Parti av Storgaten, Kirkelandet. Fotografert for D.K.L. 1909. Partiet kaldes "Haalahaugen". Om det parti, hvor de her avbildete huse findes, beretter kjøbmand Anton Meeg i 1911.: "Haalahaugbranden" var i 1848. Den begyndte i "Haala", i et hus som den gang eides av Johan Ludvig Walther, som var kjøbmand og drev sin forretning i dette hus. Herfra bredte branden sig vestover i Storgaten og tok med næsten alle husene utover "Haalahaugen", saa kaldtes næmlig baade den gang og nu hele strøket vestover fra "Haala". De husene som brændte, var nogen bitte smaa rønner med undtagelse av et garveri der hvor nuværende "Marstrandgaarden" staar. De to havene i forgrunden tilvenstre paa tilledet blev uberørt av branden, likesaa muligens det hus 2) som ligger i forgrunden til høire paa billedet. Ellers brændte alt det som sees paa billedet. Annet hus paa billedet i forgrunden tilvenstre, matr.nr. 452 (nu eiet av Myrseth) hadde ogsaa før branden samme portal som nu med søiler og gesims. x) Slike portaler som denne var før 1848 meget almindelige paa gatedører i byen. Naar undtages en lliten forandring paa første hus i forrunden til venstre er alle husene paa billedet nu som de var i 1850. Før 1848 var gaten paa dette sted meget smal. Husene stod da ikke i noget jevnt plan. Det ene hus kunde staa lavt nede, og det tilstøtende nabohus gjerne høit oppe paa en fjeldknaus. Kjeller hadde ingen av husene her før 1848. Før 1848 beboddes et av disse hus av en garver, der enten het Skjølset eller Pettersen. 3) Hans hus stod paa den nuværende "Marstrandgaard" 3)tomt. Hans nabo mot vest var da en bryggemand hos Karl I. A. Lossius, og dennes nabo mot vest var bryggeformand hos Søren Knudtzon og het Hagelin. Derefter fulgte i samme retning et hus tilhørende smed Øverland, den nuværende Myrseths gaard. Paa den anden side av gaten bodde nærmest "Haala" skibskaptein Vogt, dernæst mot vest Nils Porter, såm vist var sjømand; saa kom et par hus, hvis eiere jeg ikke kjender, og saa kom feiermester Gentners hus. Alle disse folk var eiere av disse huse og bodde alene i dem. Saaledes som her er skrevet, var forholdet altsaa før 1848. Ingen av gaardene paa Haalahaugen før 1848 var leiegaarder. 4) Baade før og efter 1848 hadde husene på Haalahaugen trapper, delvis høie trapper foran gatedøra ut paa gaten. Før 1848 var disse trapper bare av tre. Noget som kan fortjene navn av have, fandtes ikke verken før eller efter 1848 ved disse husene. Verken før eller efter 1848 hadde nogen av disse husene stabbur, fjøs eller lade verken her i gaten eller andetsteds. Av frit stående uthus hadde de bare vedbod og kloset som i regelen stod bak vaaningshuset. Dette var tilfæledet baade før og efter 1848. Hva jeg her har meddelt, grunde Foto fra hus i Storgata ved Hollahaugen på Kirkelandet i Kristiansund, hvor de to nærmeste husene på venstre side av veien var uberørt av brannen i 1848. Likeså nærmeste hus på høyre side - som vi ikke ser her på bildet. Bildet er datert 1909, og fotograf er Ole Ranheimsæter. Se også KMb-1982-024.0043b. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger
  dublett

• Type Photograph