Renniegården på Torvet, matrikkel nr 109. (Der Nedre Enggate krysser Knut Siems gate i 2019) Akvarell er signert Ole Ranheimsæter 1895, men motivet er fra ca 1850. Kjøpmann Anton...

About the object

• IdentifierKMb-1982-024.0096
• Specific subject termsBygning Bolig By Akvarell Hus Skole
• Subject

  Renniegården på Torvet, matrikkel nr 109. (Der Nedre Enggate krysser Knut Siems gate i 2019)

  Akvarell er signert Ole Ranheimsæter 1895, men motivet er fra ca 1850.

  Kjøpmann Anton Meeg beskriver situasjonen i 1850: til venstre byens klokkerbolig (kanskje byens første folkeskole). Like bak står den «nye» folkeskolebygningen. Huset med ark bakerst til venstre er lokale for den Bernstorffske skole. Litt til høyre sees en del av huset hvor byens organist hadde sin bolig. Huset til høyre med den dekorerte fasaden tilhørte skipper Daniel Rennie. Huset ble skadet i brannen i Grand Hotell i 1907, og ble revet. Noen av ornamentene ble reddet og ble levert til Trøndelag folkemuseum Sverresborg i Trondheim. Huset ble bygd av overtollbetjent Lars Lund (f. 1737) og kona Anne Jensdatter (f. 1735) i 1780-årene. Til høyre sees en del av N. H. Knudtzons fjøs, men dette var bordkledd. W. Lund nevner ikke tårnet bak Renniegården. Dette er byens kirke nr. 2, fra 1725, med dette tårnet fra 1849. Slik kan bildet dateres.

  - Byens organist Christian Joh. H. Otto (I perioden 1853-70, men ikke sammenhengende), var også fiolinist og korpsdirigent. Han etterfulgte hr. Holm. Organistboligen var altså nær kirka.

  - Daniel I. Williamsen Rennie (1792-1865) var handelsborger og gården hadde matrikkelnr. 109. Dekoren var i rokokko/Louis XVI-stil. Arkvinduet var kronet med en utskåret flammende sol, slik også Kaasbøl/Knudtzon hadde. Daniel var fjerde generasjon etter innvandreren Robert Rennie fra Skottland.

  -

  - Bernstorffskolen på Torget lå der den første Norges Bank (i 2019 Biblioteket) ble bygd. Bernstorff var aldri i Norge, men han angår vår lokalhistorie her i Kristiansund ved at byens første borgerskole i 1795 fikk navnet "Bernstorffskolen" til hans ære - og at gatenavnet "Bernstorffstredet" fortsatt fins - i den gjenreiste by etter bombingen 1940. Han ble svært populær blant kjøpmennene, siden nøytralitetspolitikken gjorde det mulig å fortsette handelen med alle parter i de til enhver tid pågående kriger: "At vi på en tid da nesten alle beboere av denne verdensdel ere et rov for krigens medførende jammer, i ro kan nyte fruktene av den uskatterlige fred, var og er årsaken til at interessentene forenedes om at give vår uforlignelige store statsminister, greve av Bernstorff, som nest Gud den største årsak til det meget gode vi i fredens skjød nyte, et svakt bevis på den aktelse man skylder ham, ved at kalle innretningen: Den Bernstorffske Stiftelse", heter det i skolens plan av 26. september 1795. Skolen ble også kalt "Bernstorffs Minde". Gode tider i næringslivet ga oppblomstring i kulturlivet, og dermed støtet til opprettelsen av en borgerskole. Skolestyret bestod av Jens Kaasbøl, Isaac Moses og Robert Gilroy, forstander var overveier Hans Brodtkorb. Alle drev med klippfisk ! 22 av byens mest velstående borgere hadde ytt 50 riksdaler eller mer hver til grunnkapitalen, og foreldre måtte skyte inn minst 10 rd til fondet, i tillegg til bjørkaved og talglys til læreren. Undervisningsfagene var religion, historie, regning, skriving og musikk. Moralsk dannelse lå i bunnen. Skolebygget ble revet ca. 1908 for å gi plass til Norges Banks nybygg. Gatenavnet Bernstorffstredet står på Bødtkers bykart 1876. SE også foto:

  (KMb-1982-024.0204)

  Bernstorff- skolen, seinere pikeskole, 1904. --

  Katalog over bilder av eldre gateparti, bygninger og bygningsdetaljer i Kristiansund.
  Bildene er bekostet av Det Kulturhistoriske Lag (DKL)og med bidrag av Kristiansund Sparebank og fru Caroline Knudtzon. Ført i protokoll av overlærer Wilhelm Lund. Foto hovedsakelig utført av fotograf Ole Olsen Ranheimsæter dersom ikke noe annet er anført. Tegninger utført av billedhugger J. Johnsen og Ole Ranheimsæter.
  DKL - er en forløper for Nordmøre Historielag, i tett samarbeid med Kristiansunds museum.
  Nr. 96 Renniegården, oppført av overtollbetjent Lars Lund i 1780-årene. Akvarell ca 1880. Kirka bakom

  - Parti av Kirkelandet. Kopi utført for D. K. L. Efter akvarell av dekorationsmaler O. Ranheimsæter. Akvarellen er signeret ”Ole Ranheimsæter 95” ( ): 1895), men den forsøker vistnok at gjengi partiet paa et aldre tidstrum.

  1) Meddelt av konsul Gram Parelius.

  Kjøbmand Anton Meeg, Kristiansund, fortæller om billedet, at akvarellisten formodentlig har ment at ville illustrere forholdet som det var ca. 1850, men at han ikke har vært nøiagtig i enkeltheterne. Samme Meeg fortæller til oplysning om billedet følgende om dette parti slik som det var ca. 1850:
  ”I forgrunden ligger længst til venstre byens klokkerbolig 1) Like bak dette hus sees et hus som anvendets som folkeskolebygning. 2) Huset med ark bakerst til venstre er lokale for den Bernstorffske skole. Litt til høyre sees en del av huset hvor byens organist hadde sin bolig. Huset med den dekorede fasade midt i billedets forgrund eiedes og beboddes av Daniel Renny hvis monogram D. R. Over døren vist ikke stod i virkeligheten; det er sandsynligvis blot paasat billedet av O. Ranheimsæter. Til høyre sees en del av N. H. Knudtzons fjøs; 1) men dette hus var bordklædt, ikke uten bordklædning som på billedet”.
  Meddeleren, Anton Meeg, fortæller at han selv mindes alt det her meddelte.
  Huset med den øverste fasade midt paa billedet i 1865 eller 66. Jeg husker at Daniel Rennie bodde i det, og at han eiet det. Han var skipper da han bodde der. Han var av skotsk æt.”
  Nævnte hus blev ødelagt ved Grand Hotels brand ca. 1807. De ornameltale dele tilhører nu Bygningsmuseet for Trondhjem og Trøndelag.
  1) Meddeleren beretter at ældre folk har fortalt ham at dette hus tidligere hadde vært lokale for byens første folkeskole, men selv husker han ikke dette. (W. L.).
  2) Uvist om dette var ca. 1850. (W. L.).

  Fra Nordmøre Museum sin fotosamling.

• Type Photograph