Arrangert treningsbilde av tvillingbrødrene Jo og Gjermund Eggen, tatt i 1966, som var det beste året i begge brødrenes karrierer. Fotografiet er tatt på ei åpen, snødekt flate i skogen, der brødrene gikk parallelt, med fotografen bak seg. Begge var iført svarte nikkersbukser med kvite strømper og hadde røde treningsjakker med «ENGERDAL SPK» med kvite bokstaver på ryggsida. Eggen-brødrene gjorde seg nasjonalt bemerket under norgesmesterskapet på ski i 1964. Også 1965-sesongen ble god. I 1966 ble begge tatt ut i langrennstroppen til verdensmesterskapet på ski, som ble avviklet i Holmenkollen. Begge fikk gå åpningsdistansen 30-kilometer, som de regnet for sin beste øvelse. Resultatet ble skuffende – Gjermund ble nummer 16 og Jo nummer 27. For Jos del betydde dette at mesterskapet var over. Gjermund fikk derimot starte også i det øvrige langsrennsprogrammet, og resultatet oversteg både hans egne og andres forventninger: Gjermund Eggen ble verdensmester på 15- og 50 kilometer, og ankermann på det seirende norske stafettlaget. For dette ble han hedret med Sportsjournalistenes statuett, Morgenbladets gullmedalje og Olavsstatuetten. Seinere fikk han også Holmenkollmedaljen. I 1966 ble Gjermund og Jo også nummer 1 og 2 på 30-kilometeren i norgesmesterskapet, og sammen med John Harviken vant de NM-stafetten for Engerdal Sportsklubb. Gjermund var med på langrennslandslaget også i åra som fulgte. Han vant 30-kilometeren under Svenska skidspelen i 1968 og 15-kilometeren under Lahti-spelen i 1969. I OL i Grenoble ble han nummer 34 på 30-kilometeren. Brødrene hevdet seg ellers godt i regionale renn gjennom mange år. Jo og Gjermund delte gjerne den sportslige suksessen med bygdesamfunnet de hadde vokst opp i. I perioden 1968-1983 ble det produsert ski i Engerdal under navnet «Eggen».
Ut fra dette fotografiet kan det synes som om brødrene trente side om side. Slik var det egentlig ikke. I forbindelse med Gjermund Eggens suksess under ski-VM i Oslo i 1966 uttalte Jo Eggen følgende om forholdene mellom tvillingbrødrene som skiløpere:
«…. I sporet slår han meg bestandig. Det er bare under trening jeg greier å måle meg med ham. Aldri har han da gått fra meg, men så har vi da heller ikke trent så mye sammen.
- Ikke det?
- Nei, det har lett for å bli konkurranse ut av det. Vi fant ut at vi ville «drepe» hverandre skulle vi daglig trent sammen. Derfor har vi valgt å gå forskjellige turer. Gjermund har forresten flere langturer bak seg enn meg. Og her tror jeg mye av hemmeligheten bak hans fenomenale styrke ligger.» (Fra Hamar Arbeiderblad, 28. februar 1966)
Photo:
Søgård, Kjell
/
Anno Norsk skogmuseum
