Utislag i fløtingsvassdraget Julussa, som renner gjennom deler av Elverum og Åmot kommuner i Hedmark. Fotografiet ble tatt våren 1967. Her var fløtingstømmeret lagt i såkalte «st...
Julussa et et sidevassdrag til Glomma i Elverum og Åmot i Hedmark. Elva renner fra Bergesjøen til Mælfallet, umiddelbart før den renner sammen med Rena, en strekning på 32 kilomte ...
Julussa et et sidevassdrag til Glomma i Elverum og Åmot i Hedmark. Elva renner fra Bergesjøen til Mælfallet, umiddelbart før den renner sammen med Rena, en strekning på 32 kilomter. Cirka 2/3 av denne strekningen ligger i Elverum, resten i Åmot. Julussa tar opp i seg to andre fløtingsvassdrag, Røta og Ringsåsbekken, ved det såkalte Røtoset. Julussa renner gjennom den svakt nordvesthellende Julussdalen. Vannføringa var i minste laget med tanke på tømmerfløting, sjøl i den beste snøsmeltingsperioden om våren. Derfor var det nødvendig å magasinere vann i dammer. Tidlig på 1900-tallet hadde Julussa fem slike reservoarer: Bergesjøen, Ringlidammen, Høymodammen, Brattveltdammen og Mørstaddammen. I tillegg lå Gammelbudammen der hvor Røta og Ringsåsbekken møttes. Dessuten skal passasjen mellom Ryssjøen og Julussa ha vært kanalisert og regulert, men det er usikkert i hvilken grad vann fra denne lille innsjøen ble brukt til fløtingsformål. De eldste fløtingsinnretningene i vassdraget (den eldste Bergesjødammen bl. a. ) skal ha vært bygd av Christiania Tømmerdirektion, men den nye fløtinsloven i 1854 forutsatte at det skulle dannes åstyrer i sidevassdragene. Eget åstyre for Julussa ble organisert i 1856, og var i drift til 1953, da åstyret aksepterte Glomma fellesfløtingsforenings tilbud om overtakelse. Fellesfløtingsforeningen drev fløtinga i vassdraget fram til 1969, på slutten med svært små fløtingskvanta.
Subject
Utislag i fløtingsvassdraget Julussa, som renner gjennom deler av Elverum og Åmot kommuner i Hedmark. Fotografiet ble tatt våren 1967. Her var fløtingstømmeret lagt i såkalte «strøvelter» på elvebrinken. Dette innebar at man først la et par stokker vinkelrett på elvebredden med ei flo av tømmerstokker på tvers oppå, altså med lengderetningen parallelt med vassdragets strømretning. Derpå fulgte et par nye «strøstokker» og ei ny flo, og slik fortsatte man lag for lag. På denne måten ble tømmeret liggende luftig og fikk en forsiktig tørk i forkant av fløtingssesongen. Dette reduserte faren for at stokkene skulle synke og bli til «søkketømmer». Fra strøvelter gikk dessuten utislagsarbeidet lett. Fløterne kunne ganske enkelt rulle tømmerstokkene fra floene på strøstokkene slik at de til slutt falt ut i elva. Som vi ser på dette bildet brukte de fløterhaker til å skyve og bende med. I 1967 var det fortsatt barket virke som ble fløtet i Julussa. «Fargemerking» hadde imidlertid erstattet de tradisjonelle øksesymbolene. På dette fotografiet skimter vi tre små fargeklatter i enden av hver stokk. Fløterne på fotografiet var stort sett kledd i vide bomullsbukser (dongeri) og i jakker av samme materiale eller busseruller. På beina hadde de langskaftete gummistøvler og på hodene hadde de ulike typer skyggeluer.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».