Utislag i elva Julussa, som renner gjennom deler av Elverum og Åmot kommuner i Hedmark. Fotografiet oppgis å være tatt i 1967. Vi ser mot en elvebrink der det lå tømmerstokker i ...
Julussa et et sidevassdrag til Glomma i Elverum og Åmot i Hedmark. Elva renner fra Bergesjøen til Mælfallet, umiddelbart før den renner sammen med Rena, en strekning på 32 kilomte ...
Julussa et et sidevassdrag til Glomma i Elverum og Åmot i Hedmark. Elva renner fra Bergesjøen til Mælfallet, umiddelbart før den renner sammen med Rena, en strekning på 32 kilomter. Cirka 2/3 av denne strekningen ligger i Elverum, resten i Åmot. Julussa tar opp i seg to andre fløtingsvassdrag, Røta og Ringsåsbekken, ved det såkalte Røtoset. Julussa renner gjennom den svakt nordvesthellende Julussdalen. Vannføringa var i minste laget med tanke på tømmerfløting, sjøl i den beste snøsmeltingsperioden om våren. Derfor var det nødvendig å magasinere vann i dammer. Tidlig på 1900-tallet hadde Julussa fem slike reservoarer: Bergesjøen, Ringlidammen, Høymodammen, Brattveltdammen og Mørstaddammen. I tillegg lå Gammelbudammen der hvor Røta og Ringsåsbekken møttes. Dessuten skal passasjen mellom Ryssjøen og Julussa ha vært kanalisert og regulert, men det er usikkert i hvilken grad vann fra denne lille innsjøen ble brukt til fløtingsformål. De eldste fløtingsinnretningene i vassdraget (den eldste Bergesjødammen bl. a. ) skal ha vært bygd av Christiania Tømmerdirektion, men den nye fløtinsloven i 1854 forutsatte at det skulle dannes åstyrer i sidevassdragene. Eget åstyre for Julussa ble organisert i 1856, og var i drift til 1953, da åstyret aksepterte Glomma fellesfløtingsforenings tilbud om overtakelse. Fellesfløtingsforeningen drev fløtinga i vassdraget fram til 1969, på slutten med svært små fløtingskvanta.
SubjectUtislag i elva Julussa, som renner gjennom deler av Elverum og Åmot kommuner i Hedmark. Fotografiet oppgis å være tatt i 1967. Vi ser mot en elvebrink der det lå tømmerstokker i floer med lengderetningen parallelt med strømretningen, og tilsynelatende med mellomliggende «strøstokker». «Strøveltene» var luftige og gav dermed tømmeret en forsiktig tørk utover vinteren og våren. Dette bedret flyteevnen, og reduserte faren for at stokkene ble til «søkketømmer» på den lange vegen sørover i Glommavassdraget. En annen fordel med strøveltene var at det var enkelt å rulle stokkene ut i vassdraget når vassføringa var høvelig. Denne tilleggingsmåten krevde imidlertid en del plass på elvebakkene, noe som knapt kan ha vært noe problem på dette stedet, hvor all skog over en viss størrelse på den ene sida av elva var hogd. Bare granbaret lå igjen som underlag for veltene.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».