«Bergens Skov & Træplantningsselskab 1906. Langs Fjeldveien 100 m. o. h. nordvest. Norsk gran 28 aar. Udplantet 1882»

About the object

• IdentifierSJF-F.011388
• Avbildet stedNorge Hordaland Bergen Fløydalensikker
• Specific subject termsPlantefelt Skog Skogreising Veg Gran (picea abies)
• Subject

  Granskog langs den såkalte «Fjellveien», i fjellskråningen nordøst for Bergen sentrum. Denne vegen går fra krysset mellom Munkeborn og Amalie Skrams veg i Sandviken, via Mulen og Forskjønnelsen til Bellevue. Denne spaservegen ble anlagt av Bergens Skog- og Træplantningsselskap, og den ble bygd i tre etapper i perioden mellom 1879 og 1906. Vegbygginga ble delvis finansiert av overskuddsmidler fra Bergens Brændevinssamlag, og på folkemunne har vegen derfor også vært kalt «Drammensveien». Fjellveien går gjennom et område der det nevnte skog- og trepantingsselskapet organiserte skogplanting for å forskjønne de den gang golde og vegetasjonsfattige fjellsidene omkring Bergen. På den strekningen der dette fotografiet ble tatt ble det plantet norsk gran (Picea abies), som på opptakstidspunktet hadde nådd en alder av 28 år. Skogen var skjermet med trådgjerder på begge sider av vegen. Grana var et av de treslagene som vokste best på plantefeltene på Vestlandet.

  «Bergenske Skov- og Træplantningsselskab» ble stiftet i 1868 forsyne «de nu nøgne Fjeldsider i Bergens Omegn med Skov». Arbeidet startet på den sida av fjellet Løvstakken som vendte mot byen, der treplantingsselskapet rett og slett kjøpte plantemark, men også organiserte planting på privat grunn. Seinere fortsatte man på Fløyen og de andre bergensfjellene. Planteprosjektene ble dels finansiert gjennom kontingenten bergensborgerskapet betalte for å være medlemmer av treplantingsselskapet, dels ved bidrag fra lokale fond og også med offentlige bidrag. Statens skogfunksjonærer på Vestlandet administrerte virksomheten. Forstmester Andreas Tandberg Gløersen (1836-1904) og skogplanter Martin Adolf Grude (1841-1918) mente at det kunne vokse bartrær i jordsmonnet, som besto av sand og grus. Elever fra landbruksskolen på Stend bidro i plantearbeidet. Det ble først plantet norsk gran (den gang kalt Abies excelsa), norsk og østerriksk furu (Pinus silvestris og Pinus austriaca, Høss.), og lerk (Larix euopea). Det ble også plantet noe canadisk kvitgran (den gang kalt Abies alba, Lawson), som hadde greid seg godt i danske og nordtyske hedeplantinger, og ble ansett for å være et godt lovende treslag i kystegnene. Importfrø av sistnevnte treslag var imidlertid kostbart, noe som nok begrenset bruken. Lerketrærne skjøt raskt i været, men skrantet etter hvert. Skogfunksjonærene antok at dette skyldtes jordsmonn og klima, og bruken av dette treslaget ble trappet ned. Furua greide seg derimot bra, og gran vokste fantastisk. Alt i slutten av 1870-åra kunne man konstatere at «tidligere udførte Træplantninger i Løvstakkens Skraaning trives ogsaa godt og begynde nu at blive iøinefaldende fra Byen af.»

• Title«Bergens Skov & Træplantningsselskab 1906. Langs Fjeldveien 100 m. o. h. nordvest. Norsk gran 28 aar. Udplantet 1882» (Innskrift på baksida av kartong med pålimt kopi av dette fotografiet.)
• Type Photograph