• "Snerydning på Filefjell februar 1936", i følge merking på baksiden av bildet. Stor innsats fra brøytemannskapet som helhjertet går inn for å holde vegen oppe. Lastebilen er trolig en Citroën P.107. Merket Unic benyttet også denne betegnelsen på sine lastebiler som var utstyrt med belter av merket Kègresse mens Citroën brukte betegnelsen p17. Lastebilen har kjennemerke S-426.

Bilde 2) Se NVM 00-F-32103
 
I en artikkel i "Meddelelser fra Veidirektøren", Nr. 2-1939, kan du lese om "Snøbrøytingen på Filefjell. Peters roterende snefreser". Se vedlegg i Nedlastinger.

I en artikkel fra Fylkesarkivet "I storm og føyk på Filefjellet" står følgende: "Det første forsøket med å halda Filefjellsvegen vinteropen var i 1936, men det tok fleire år før dei fekk høvelig utstyr. Før krigen var det difor berre nokre spreidde forsøk på å halda vegen open. For det meste måtte vegvesenet gi tapt for naturkreftene og stengja vegen. 

Vinterope Filefjell frå 1936.
Den 6. mai 1935 var det møte på Gol mellom vegsjefane Carl Crøger frå Oppland og Knud Knudsen frå Sogn og Fjordane. Dei drøfta vinterbiltrafikk på Filefjellet. Vegvesenet i Sogn og Fjordane hadde kontrakt med Maristuen Hotel om vintervedlikehald med hest frå Maristuen til fylkesgrensa. Kontraktsummen var 900 kroner for vinteren, og oppseiingsfristen var 6 månader. Oppland hadde ingen slike kontrakter og var interessert i å starte brøyting med bil alt same vinteren, men Sogn og Fjordane mangla brøyteutstyr.

Fransk Citroën
Stor var Knudsen si overrasking då han gjennom radio fekk greie på at Filefjell skulle haldast open for biltrafikk i 1935. Vegdirektøren avkrefta at så var tilfelle. Det satte likevel fart i forsøket på å skaffa brøyteutstyr. Norsk Citroën kunne då tilby beltechassis type P.107 til 19 000 kroner. Ingen i Noreg kjente til bilen, som ikkje tidligare var selt til utlandet. Den franske fabrikken hevda at bilen var godt eigna til snøbrøyting og veghøvling. Beltesystemet skulle vera særlig robust. Leveringa frå Paris var sett til ein månad frå bestillingsdato. Bilen vart tinga gjennom eit sveitsisk firma Aebi & Cie. A. G. Zürich. 

Førbuingar
Mellom Borlaug og krysset til Tyin er det om lag 28 km. Rundt 25 km av desse ligg høgare enn 800 moh., og høgste punktet er 1004 moh. Om hausten vart det sett opp snøskjermar på dei mest utsette stadene på fjellet, og i begge fylka sette dei opp garasjer og opphaldsrom for brøytemannskapa. I Sogn og Fjordane var det vegvesenet sjølv som tok på seg brøytinga, medan vegvesenet i Oppland overlet det til ruteselskapet Jotunheimen og Valdresruten, som ville nytta ein 4,5 tonns F.W.D. lastebil til brøytinga. Av plogar hadde dei ulike typer til disposisjon".
    Photo: Crøger, Carl / Norsk vegmuseum
  • "Snerydning på Filefjell februar 1936", i følge merking på baksiden av bildet. Stor innsats fra brøytemannskapet som helhjertet går inn for å holde vegen oppe. Lastebilen er trolig en Citroën P.107. Merket Unic benyttet også denne betegnelsen på sine lastebiler som var utstyrt med belter av merket Kègresse mens Citroën brukte betegnelsen p17. Lastebilen har kjennemerke S-426.

Bilde 2) Se NVM 00-F-32103
 
I en artikkel i "Meddelelser fra Veidirektøren", Nr. 2-1939, kan du lese om "Snøbrøytingen på Filefjell. Peters roterende snefreser". Se vedlegg i Nedlastinger.

I en artikkel fra Fylkesarkivet "I storm og føyk på Filefjellet" står følgende: "Det første forsøket med å halda Filefjellsvegen vinteropen var i 1936, men det tok fleire år før dei fekk høvelig utstyr. Før krigen var det difor berre nokre spreidde forsøk på å halda vegen open. For det meste måtte vegvesenet gi tapt for naturkreftene og stengja vegen. 

Vinterope Filefjell frå 1936.
Den 6. mai 1935 var det møte på Gol mellom vegsjefane Carl Crøger frå Oppland og Knud Knudsen frå Sogn og Fjordane. Dei drøfta vinterbiltrafikk på Filefjellet. Vegvesenet i Sogn og Fjordane hadde kontrakt med Maristuen Hotel om vintervedlikehald med hest frå Maristuen til fylkesgrensa. Kontraktsummen var 900 kroner for vinteren, og oppseiingsfristen var 6 månader. Oppland hadde ingen slike kontrakter og var interessert i å starte brøyting med bil alt same vinteren, men Sogn og Fjordane mangla brøyteutstyr.

Fransk Citroën
Stor var Knudsen si overrasking då han gjennom radio fekk greie på at Filefjell skulle haldast open for biltrafikk i 1935. Vegdirektøren avkrefta at så var tilfelle. Det satte likevel fart i forsøket på å skaffa brøyteutstyr. Norsk Citroën kunne då tilby beltechassis type P.107 til 19 000 kroner. Ingen i Noreg kjente til bilen, som ikkje tidligare var selt til utlandet. Den franske fabrikken hevda at bilen var godt eigna til snøbrøyting og veghøvling. Beltesystemet skulle vera særlig robust. Leveringa frå Paris var sett til ein månad frå bestillingsdato. Bilen vart tinga gjennom eit sveitsisk firma Aebi & Cie. A. G. Zürich. 

Førbuingar
Mellom Borlaug og krysset til Tyin er det om lag 28 km. Rundt 25 km av desse ligg høgare enn 800 moh., og høgste punktet er 1004 moh. Om hausten vart det sett opp snøskjermar på dei mest utsette stadene på fjellet, og i begge fylka sette dei opp garasjer og opphaldsrom for brøytemannskapa. I Sogn og Fjordane var det vegvesenet sjølv som tok på seg brøytinga, medan vegvesenet i Oppland overlet det til ruteselskapet Jotunheimen og Valdresruten, som ville nytta ein 4,5 tonns F.W.D. lastebil til brøytinga. Av plogar hadde dei ulike typer til disposisjon".
    Photo: Crøger, Carl / Norsk vegmuseum

Lastebil med plog og Kègresse belter på Filefjell februar 1936

1 comment

  • Er ikke P.107 betegnelsen Unic benyttet på sitt beltekjøretøy med Kègresse belter? Citroën brukte bla. betegnelsen P17 på sine.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Share to