Snowmobil med regnr. E-15823 registrert 30.03.47 type Ford 1944-mod. Bombardier.

Ola Kristian Hegge har samlet bilder og skrevet tekst om en del av JVB's historie:

Helt siden turisttrafikken startet inne i fjellheimen var det avgjørende å finne transportmuligheter vinterstid, flysleder ble utprøvd, men disse hadde ikke stor nok kapasitet til personbefordring.

Da andre verdenskrig sluttet i 1945 var det mulig å kjøpe beltegående kjøretøyer på overskuddslagre i England. Den amerikanske Studebaker Weasel M 29 var et svært aktuelt kjøretøy, men det var også her begrenset plass for passasjerer. Det Canadiske industrikonsernet Bombardier hadde utviklet større modeller som passet meget godt for personbefordring og JVB fikk muligheter for å kjøpe inn disse.

Snowmobilen har styreski foran og dette betyr at de ikke egner seg for kjøring i løs snø og det var derfor nødvendig å ha weaselen til å kjøre opp løyper. Bombardier hadde også utviklet beltekjøretøyet Muskeg som JVB gikk til innkjøp av til dette formål.

For de store hotellbedriftene Eidsbugarden og Tyinholmen var det av stor betydning å finne fram til gode kommunikasjoner på vinterstid når en tenker på den enorme vintertrafikken som utviklet seg spesielt fra Sverige og Danmark. JVB kjørte i mange vintre direktebusser fra diverse byer i Sverige og fra København samt fra Øst og Vestfold. Beltebilene overtok da trafikken og sørget for en opplevelsesrik tur inn i fjellheimen både fra Tyin og Beitostølen. Ettersom hytteutbyggingen og Den Norske Turistforenings hytte Fondsbu ble utvidet var det helt nødvendig å lage gode ruteforbindelser. Helge Kr. Kvame var en stor pioner for å finne gode løsninger på et tidlig tidspunkt. Det ble tidlig tatt opp i JVB sitt styre om en skulle involvere seg i beltebiltrafikk og det var med et knapt flertall at dette ble en realitet. Det er ingen tvil om at det er strekningen Tyin-Tyinholmen-Eidsbugarden som har vært drivkraften i beltebileventyret.

På strekningen Beitostølen-Bygdin gikk beltebilløypene første årene fra Beitostølen til Garli, så gjennom Ole-dalen og Gravolsskardet videre over isen på Vinsteren og inn på land mot Bygdin. Den siste kneiken opp før det flatet ut kunne være vanskelig å forsere spesielt i løs snø, her var weaselen god å ha til drahjelp i slike situasjoner. Jørgen Langedal som drev landbruksverksted og rørleggerbedrift på Heggenes konstruerte frontmontert vinsjutstyr på kjøretøyene, dermed var noe av problemene løst.

Litt senere ble løypetraseen lagt på myrområdene mot setergrenda Smørkoll på utsiden av riksveien frem til Båtskaret og en måtte da kjøre den bratte Båtskardsgila. Snowmobilene måtte her ha drahjelp for å komme opp og det ble satt opp vinsj med lang wire som ble koblet til, likeså med startknapp for å gjøre det enklest mulig. Det var viktig å huske på å ta med wiren ned på returen fra Bygdin. I dagens situasjon er rv.51 brøytet gjennom selve Båtskaret og beltebilturen starter her.

Personbefordring med beltebiler har vært aktuelt for flere rutebilselskaper i landet, spesielt i Finnmark, Nord-Trøndelag, Kongsberg og Rondane, men JVB er i dag det eneste rutebilselskap som bruker beltebil i ordinær rutetrafikk.

Eierskap

• History

  Valdres Folkemuseum

  Valdres Folkemuseum vart stifta i den nasjonale rusen omkring hundreårsskiftet, 10. mars 1901. Det var den utflytte valdrisen Nils K. Ødegaard som tok til orde for at Valdres måtte få eit offentleg museum. Bak stiftinga låg ideen om kva styrkt medvit om fortida kunne få å seie for framtida åt folk i Valdres.

  I 1905 kjøpte museet Handeloftet frå garden Hande i Vestre Slidre. I mai 1906 vart Valdreshaugen (ei tre mål stor tomt) kjøpt frå Nes gard. Her kom Handeloftet opp. I 1917 selde museet Valdreshaugen og kjøpte 18,5 mål ute på Storøya. Sidan har dette vore tilhaldsstad for Valdres Folkemuseum.

  Heim for 100 bygningar og anlegg

  Valdres Folkemuseum er eit av dei største friluftsmusea i Noreg. Det er 100 hus og anlegg innanfor skigarden på museet. Mellomalderloftet frå Uppigard Høve er det eldste (frå før 1350) ikkje-kyrkjelege trehuset i Valdres i dag og vart oppsett på museet i 1946-1947. Museet har eit flott stølsområde. Her står stølshus frå 1700-talet og Tvengestølen frå 1948. Denne stølen vart oppsett på museet i 1998.

  Samlingane på Valdres Folkemuseum teller 25 000 gjenstandar. Her er landets eldste lokale folkemusikkarkiv med over 12 000 enkeltspor med musikk og song. Museet sitt fotoarkiv teller 75 000 bilete. Opplandsarkivet har ei avdeling her med om lag 600 ulike papirarkiv. Valdres Folkemuseum har eit studiesenter og ein instrumentverkstad med produksjon av langeleikar, hardingfeler og strenger. Valdres Folkemuseum er eigd av dei seks Valdres-kommunane.

• Adresse,Norge Oppland Nord-Aurdal Valdres Valdres Folkemuseum Tyinvegen 27
• DigitaltMuseumSearch in «Valdres Folkemuseum»

Fotografering: (Tidlig 1950-tall)