History
-
Lorntine Jessen mater sauer. Jørgen Lund hadde bolighus og fjøs ovenfor Astrupbukta, og Lorntine var husholderske og stellte fjøset. Bak Lorntine er Killi-bruket (Helga Grebstads far) hvor Hans Andersen og Kristian Pedersen drev fiskekjøp. De hadde i tillegg utleie av robåter. Båtene som er trukket på land, er oppkjøpspramme . På høyre side i Astrupbukta lå fiskebruket til Nikolai Olsen.
Til Killi-bruket hørte en stor og en liten bygning. I den største pakket og lagret Grebstad tørrfisk, i alle fall i visse perioder. Den minste bygninga leide Hans Andersen og Kristian Pedersen. Fiskebruket til Nikolai Olsen besto av kai, pakkhus, egnerbuer, trandamperi og beboelsersom for småbåtfiskerne. Oppbygginga skjedde i perioden 1920 - 1925 .Han hadde også egen pram og kjøpte fisk på Vågen der det var stor konkurranse om fisken mellom Kristian Pedersen og flere andre oppkjøpere. I 1930 var det 214 båter med tilsammen 1 129 fiskere i Berlevåg. Fangstmengden dette året var det dårligste siden 1920.
Det var grunnt farvann, og vanskelig å komme seg på land i Astrupbukta med større båter, så mesteparten av fisken ble lvert av småbåtene. I tillegg ble det kjøpt fisk på Vågen med flatbunnede prammer og ilandført i Astrupbukta.
Fra gammelt av var det båtoppsett med gangspill i Astrupbukta- tilrettelagt av Statens Havnevesen.
Astrupbukta har navnet etter Astrupfamilien som markerte seg sterkt i Berlevåg. Dette gjelder særlig Hans Rasmus Astrup som var den siste eier av Berlevåg Handelssted. Han var født på Eikrem ved Molde i 1831, og etter sin utdanning fikk han ansettelse hos konsul Hans Clausen som var væreier, fiskeeksportør og skipsreder. Fogd Astrup som var stamfar til Astrup-folket i Tana, var også tippoldefar til Hans Rasmus.
H:R Astrup slo seg til i Barcelona blant annet som agent for fiskeeksportørene i Kristiansund. Han var meget dyktig, og allerede i 1860-årene var hn blitt en rik mann. Han slo seg også på handel med svensk trelast, og i 1885 kom Astrup tilbake til Norge som en av landets rikeste menn. I 1889 dannet han Berlevåg Aktieselskap og drev med oppkjøp av råfisk i Berlevågområdet. Hans Rasmus satte seg som mål å bli stortingsmann allerede mens han var i Sverige og kom da også på Stortinget for Venstre, og han ble til og med statsråd. Man kan undre seg over at han i 1890 gikk i mot å bevilge penger til havneutbygging i Berlevåg. Forklaringa kan være at en oppmudring inne i Vågen først og fremst ville komme oppkjøperne der inne til nytte, og dermed svekke den dominerende rolle som Berlevåg Handelssted hadde.
Innereste delen av bukta ble også kallt for Lundfjæra - etter fiskekjøper Theodor Lund som hadde bolighus rett oppfor fjæra.
Fotografering: 1934 (Ca)
- ProdusentLund, Gunvorsikker
Classification
-
- Tamdyr, inklusive kjæledyr og pelsdyrOU 231
- Båter og fartøyerOU 501
- PersonnavnOU 551
Placement
References
- LitteraturreferanseBerlevågkalender 1994, september mnd.
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierBEH00299
- Part of collectionBerlevåg Havnemuseum
- Owner of collectionMuseene for kystkultur og gjenreisning IKS
- InstitutionMuseene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS
- Date publishedJanuary 23, 2018
- Date updatedJanuary 23, 2018
- DIMU-CODE021017422144
- UUID1d519ddd-a080-4768-8418-ca690b684acf
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».