Reparasjon av hengebrua over Prestfossen i Glomma i Elverum sommeren 1983. Fotografiet viser daværende forvalter (leder for driftsseksjonen) Håkon Sæle og hjelpearbeider Nils Egge...

Det nyetablerte Norsk Skogbruksmuseum fikk Prestøya i Glomma i gave fra Elverum kommune i 1955. Tanken var at museet skulle etablere friluftssamlinger på den cirka 50 dekar store øya. Øya var en idyll, men med tanke på museumsdrift var arealet litt problematisk. Det kunne være flomeksponert, og på nordsida av øya var Prestfossen med sine stride stryk, på østsida den noe spakere Klokkerfossen. Det var med andre ord nærmest umulig å få publikum ut til øya i sommerhalvåret. Det måtte med andre ord etableres en bruforbindelse mellom fastlandet og friluftsmuseet på Prestøya. Ettersom Skogbruksmuseets ene ansatte i 1950-åra hadde kontor i leide lokaler på Glomdalsmuseet, var det nærliggende å bygge brua fra Glomdalsmuseets areal, altså over Prestfossen. Dette var en tung oppgave for et lite, nyetablert museum. Styreleder Magne Midttun (1923-2010) og konservator Arne Skjølsvold (1925-2007) viste stor kreativitet da pengene til prosjektet skulle skaffes. Likevel måtte det satses på en enkel, forholdsvis billig løsning, nemlig ei smal gangbru. Sivilingeniør Asbjørn Myklebust (1919-2013) i Trondheim tegnet et forslag til hvordan brua kunne bygges, og tegningene ble brukt som grunnlag for en anbudsprosess. Byggearbeidene startet sommeren 1958, på et tidspunkt da vannstanden i Glomma var lav. Elverumsentreprenøren Martin M. Bakken fikk ansvaret for fundamenteringsarbeidene, mens Norsk gjerde og metalldukfabrikk A/S i Oslo bygde sjølve bruspennet. Brua sto ferdig våren 1959, og den ble offisielt åpnet av daværende ordfører i museets representantskap, statsskogsjef Eivind Wisth (1918-1970) den 5. juni samme år. Bruprosjektet kostet 156 000 kroner, et stort beløp for et lite museum i slutten av 1950-åra. Men den åpnet mulighetene for å få publikum i friluftsmuseet, som på dette tidspunktet bare hadde 3-4 bygninger og noen rekonstruerte fangstinnretninger. Cirka fem år seinere ble tilgjengeligheten til friluftsmuseet enda bedre, etter at det ble etablert bruforbindelse også fra Skogbruksmuseets da nyervervede areal på østsida av Glomma, over Klokkerfossen. I mellomtida hadde også friluftsmuseet vokst betraktelig. Hengebrua over Prestfossen har vært i fare i forbindelse med storflommer, blant annet i 1966, 1967 og 1995, som nødvendiggjorde reparasjoner av bruhodene på begge sider. Etter midten av 1960-åra har mesteparten av Skogmuseets publikum kommet til Prestøya fra øst. Museet har likevel vedlikeholdt Prestfossbrua for å gjøre det mulig for museumsgjestene og lokale turvandrere å gå mellom de to store elverumsmuseene. Brua har i perioder også vært kilde til frustrasjoner og konflikter. Det ene museet har nemlig alltid fått dekt en langt mindre andel av sine utgifter via offentlige tilskudd enn det andre. Det minst subsidierte museet har derfor vært avhengig av betydelige billettinntekter, og ledelsen der oppfattet det som et problem at publikum kunne ta seg billigere inn via nabomuseet. I perioder da Skogmuseet og Glomdalsmuseet ikke greide å bli enige om en felles billettordning, har porten til brua vært låst, noe som naturlig nok har vært upopulært.

Collapse text