Valdres Folkemuseum vart stifta i den nasjonale rusen omkring hundreårsskiftet, 10. mars 1901. Det var den utflytte valdrisen Nils K. Ødegaard som tok til orde for at Valdres måtte få eit offentleg museum. Bak stiftinga låg ideen om kva styrkt medvit om fortida kunne få å seie for framtida åt folk i Valdres.
I 1905 kjøpte museet Handeloftet frå garden Hande i Vestre Slidre. I mai 1906 vart Valdreshaugen (ei tre mål stor tomt) kjøpt frå Nes gard. Her kom Handeloftet opp. I 1917 selde museet Valdreshaugen og kjøpte 18,5 mål ute på Storøya. Sidan har dette vore tilhaldsstad for Valdres Folkemuseum.
Heim for 100 bygningar og anlegg
Valdres Folkemuseum er eit av dei største friluftsmusea i Noreg. Det er 100 hus og anlegg innanfor skigarden på museet. Mellomalderloftet frå Uppigard Høve er det eldste (frå før 1350) ikkje-kyrkjelege trehuset i Valdres i dag og vart oppsett på museet i 1946-1947. Museet har eit flott stølsområde. Her står stølshus frå 1700-talet og Tvengestølen frå 1948. Denne stølen vart oppsett på museet i 1998.
Samlingane på Valdres Folkemuseum teller 25 000 gjenstandar. Her er landets eldste lokale folkemusikkarkiv med over 12 000 enkeltspor med musikk og song. Museet sitt fotoarkiv teller 75 000 bilete. Opplandsarkivet har ei avdeling her med om lag 600 ulike papirarkiv. Valdres Folkemuseum har eit studiesenter og ein instrumentverkstad med produksjon av langeleikar, hardingfeler og strenger. Valdres Folkemuseum er eigd av dei seks Valdres-kommunane.
Gullik Thollefson Windingstad ble født på Øvre Veningstad 3. juni 1871. Faren, Tollef Nilsen, var da, i sitt tredje ekteskap, gift med Berit Gulliksdatter f. Nyhagen. Disse fikk tilsammen 6 barn, men tre av dem døde i ung alder. Gullik mistet far sin som seksåring, og moren satt igjen alene på en sterkt gjeldbunden gård. Med kjennskap til Norgeshistorien på slutten av 1800-tallet og til midt på 1900-tallet, med unionsoppløsning og to verdens-kriger, er det lett å forstå at Gullik fikk oppleve og «være med på» store og gode framskritt, men også nedgangstider med nød og fattigdom. Det ble oppfinnsomhet og vilje til å finne nye veier for å overleve som kom til å sette sitt preg på hele hans liv. Som 25-åring ble han ansatt i avisen Samhold på
Gjøvik — her ble han i nærmere 7 år. Og det var gjennom sitt arbeid her han fikk anledning til å gi ut denne reisehåndboken. Fotografering var hans store interesse, og han etterlater seg en mengde gamle bilder. Mange av disse er å finne i boken «Valdres i bilder» som han ga ut i forbindelse med Valdres Varemess i 1933. Etter sin tid på Gjøvik reiste han heim til Volbu i Øystre Slidre, hvor han på ulike måter klarte å livberge seg som land-handler, poståpner og bestyrer for telefonsentralen i Volbu. Han skaffet seg også inntekter som selger av landbruksmaskiner og som kontrollør for Statens Kornforretning. I 1912 giftet han seg med Guri, f. Onstad, og de fikk to barn, Thorleif Arne f. 1913 og Anna Birgit f. 1917 (senere gift Stordahl).
Opplysningene er hentet fra forordet i "Illustreret reisehaandbog"
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».