100
Damåpningen der Kvernåa renner nordøstover fra Tørbergsjøen mot Varåa i Trysil. Denne lokaliteten har vært kalt både «Tørbergsjødammen» og «Sjødammen». Den er plassert ved sjøens naturlige avløp, i et ellers nokså myrete terreng. Damløpet er 5,15 meter bredt og dambrua befinner seg cirka 2 meter over elvebotnen. Det er omgikk av tørrmurte steinkar med et ytre skall av kvadret stein. Damkaret på sørøstre side er 3 meter langt og 4,5 meter bredt. Karet på nordvestre side er 6 meter langt og 4,5 meter bredt, men fortsetter deretter som en jordvoll i det myrete terrenget. Den nedre delen av murverket på damkarene skrår markert utover på sjøsida, noe mindre på medstrøms side. Denne dammen må ha vært brukt som reguleringsmagasin som skulle bidra til å samle nok vann til at tømmeret som ble drevet fram til den nedre delen av Varåvassdraget med rimelig sikkerhet kunne fløtes ut i løpet av en sesong. Denne dammen skal være bygd etter initiativ fra Klarälvens flottningsförening i 1900. På dette tidspunktet var det Forshaga Sulfitaktiebolag – altså en av de svenske bedriftene som i stor utstrekning hentet råstoff til papirproduksjonen fra Trysil-skogene – som eide grunnen og fallrettighetene. Poenget var å bruke Tørbergsjøen som magasin og samle så mye vann at det rakk til å få fløtt alt tømmeret fra driftene i Varåvassdraget ned til hovedvassdraget, Klara (Trysilelva) i løpet av en sesong. Erfaring hadde lært tømmerkjøperne at når kvalteten på virket som nådde industrien i Karlstad-området kraftig redusert når dette ikke lyktes. Tørbergsjødammen skal opprinnelig ha vært en «nåledam». Dette betyr at damløpet ble stengt ved hjelp av planker som ble stilt loddrett, tett inntil hverandre, slik at de ble stående som en vegg mellom en terskel på elvebotnen og dambrua på motstrøms side av dammen. Seinere har dammen vært stengt ved hjelp av «bjelker» som ble senket ned i vertikale slisser av stål, som var reist ved steinkarene som vendte mot damløpene. Stålelementene har sannsynligvis også hatt sveivinnretninger av stål som ble brukt når bjelkene skulle heves. Disse hevemekanismene var ikke lenger intakte da dette fotografiet ble tatt. Bjelkene lå imidlertid ved vegkanten sørøst for dammen (jfr. SJF-F.012405). Vi antar at ombygginga fra nåledam til bjelkedam skjedde omkring 1950. Slik dammen framsto da dette fotografiet ble tatt (2018) tjente den primært som vegbru for en skogsbilveg som tar av fra Riksveg 25 like nordøst for bebyggelsen i Tørberget og går sørøstover mot Varahollsætra og de skogkledde åsene på denne sida av Tørbergsjøen. Det er grunn til å anta at damkrona og brua har fungert som ferdselsåre lenge, men det er tydelig at brua er forsterket i nyere tid, med kraftige bærebjelker av stål og vegbane av kreosotimpregnerte planker (6" X 3") med bordkledning der hjulsporene går. Dette er åpenbart gjort for å tilpasse passasjen til moderne motorferdsel.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo