100
To fiskere i en robåt, ei åfløy, ved Lortvarpet i Fåberg, altså i Gudbrandsdalslågens nedre del. Fotografiet er tatt en grå oktoberdag i 1976, med sludd i lufta. Karene gjorde seg klare til å gjøre et notkast etter lågåsild (Coregonus albula). Åfløya var en lokal båttype, som flatbotnet, bred og kraftig kuvet i lengderetningen og et sterkt utfallende akterparti («plitten»). Nota var et bundet, finmasket innstengingsredskap. Den hadde kraftig tauverk øverst og nederst, henholdsvis «flætennol» og «søkketennol», som var utstyrt med henholdsvis flyteelementer og søkker. Dermed ble det finmaskete garnet – «bundingen» – stående som en vegg i vannmassene. I begge endene av bundingen var det tau, som ble brukt når nota skulle dras mot land. Her var Martin og Sæming Søreng klare til å foreta et notkast. Martin var «sættar». Han satt ved årene og skulle ro båten i ei bue ut i elveløpet og deretter inn mot land igjen. Nevøen Sæming var «bøler» og skulle kaste fangstredskapen i vatnet. Da bildet ble tatt lå tauet i plitten på båten, mens sjølve notveven lå mellom de to karene. En av de andre fiskerne skulle stå på land og holde «stillpinntauet» da kastet startet, en annen skulle stå litt lengre nede ved elvebredden og ta imot «åfløytauget» eller «innreiingstauget». Ved Lortvarpet skal begge tauene ha vært om lag 150 meter lange. Etter at fangsten var trukket inn mot land bør lågåsilda overført til flytende nettingrammer i strandsona. Vi skimter ei slik ramme til høyre i forgrunnen på dette bildet.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo