100
To fiskere i en robåt, ei åfløy, ved Lortvarpet i Fåberg, altså i Gudbrandsdalslågens nedre del. Fotografiet er tatt en grå oktoberdag i 1976, med sludd i lufta. Karene var i ferd med å innlede et notkast etter lågåsild (Coregonus albula). Åfløya var en lokal båttype, som flatbotnet, bred og kraftig kuvet i lengderetningen og et sterkt utfallende akterparti («plitten»). Nota var et bundet, finmasket innstengingsredskap. Den hadde kraftig tauverk øverst og nederst, henholdsvis «flætennol» og «søkketennol», som var utstyrt med henholdsvis flyteelementer og søkker. Dermed ble det finmaskete garnet – «bundingen» – stående som en vegg i vannmassene. I begge endene av bundingen var det tau, som ble brukt når nota skulle dras mot land. Her var brødrene Martin og Sæming Søreng klare til å foreta et notkast. Martin var «sættar». Han satt ved årene og skulle ro båten i ei bue ut i elveløpet og deretter inn mot land igjen. Broren Sæming var «bøler» og skulle kaste fangstredskapen i vatnet. Da bildet ble tatt hadde karene i båten overlatt enden av «stillpinntauet» til en eller flere karer på land, og bøleren sto oppreist i båten, klar til å begynne å kaste sjølve notveven i vatnet. Lengre nede ved elvebredden sto en eller flere karer klare til å ta imot «åfløytauget» eller «innreiingstauget». Ved Lortvarpet skal begge tauene ha vært om lag 150 meter lange.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo