En gruppe lærerskoleelever på Nesna lytter på radio i mai 1945.

Dette bildet ble tatt 9. mai 1945 på Nesna. Da kunne de beslaglagte radioene, som hadde vært oppbevart på lærerskolen, hentes. På bildet ser vi fra venstre: Ole Antonsen, Audhild Husby Bøe, kommunekasserer Normann Husby og skomaker Monrad Antonsen.

Beslaglegginga av radioer skjedde i august- september 1941. Da ble de fleste radioer i Norge krevd levert inn. Mange hadde likevel radio ulovlig og lytta på sendingene fra London i smug.

Apparatene skulle leveres inn på politistasjoner eller skoler. De ble merket med navn og adresse, og var deretter politiets ansvar. På Nesna ble apparatene lagret på loftet i sørenden av lærerskolebygningen. Et solid strengnotgjerde ble satt opp og døra forsegla. Rektor på lærerskolen, Olav Kårstad sørget for at lærerskolens apparat ble plassert helt ute ved raftet, rett innenfor strenggjerdet. Ved hjelp av ei skøyteledning kunne apparatet brukes.

Totalt ble 538 000 mottakerapparater levert inn. Dette var 10 % flere enn det som ifølge lisensstatistikken til NRK fantes i landet. Flere unnlot å følge pålegget. Rektor Kårstad eide to apparat privat. Han leverte kun inn det ene, og kunne dermed lytte på radio både på jobb og hjemme. Hos Petrine Aandal på Nesna hadde de radioen gjemt i skittentøykurven. På Tomma var en radio skjult i skogen i Alsøymarka. I det hele tatt var oppfinnsomheten stor. Radioer ble gjemt ute, på låver, i høystakker, spiskammers, koksbinger m.m. På Strandlandet hadde flere radio, deriblant brødrene Sandnes. Et apparat var en periode gjemt i en høylade, deretter nedgravd under en huggstabbe. Okkupasjonsmakten gjennomførte husundersøkelser uten å finne den.

Nazi-avisa Fritt Folk kalte sendingene fra London "eterløgner fra motbydelige giftkilder". Tyvlyttinga dannet utgangspunkt for samtaler og gjengivelser i illegal presse. Kodete meldinger om våpenslipp og lignende ble sendt fra London til hjemmefronten. Kongen holdt også taler.

Både å eie radio og å lytte på radio var straffbart. Å beholde en radio ulovlig kunne medføre inntil to års tukthus i Tyskland, hvis man ble tatt. Noen ble også arrestert på grunn av dette.

På grunn av sivil ulydighet 2. august 1942, på kong Haakons bursdag, ble de inndratte radioene beslaglagt av RK (den tyske sivile delen av okkupasjonsstyret i Norge under krigen). Deretter oppsto uenighet mellom NS-myndighetene og RK om hvem som eide de konfiskerte apparatene. Til slutt fikk Kultur- og folkeopplysningsdepartementet erklært apparatparken som norsk eiendom. Mange radioer, anslagsvis cirka 100 000, ble likevel rekvirert av okkupasjonsmakten og gitt til sivile i Tyskland eller sendt til fronten. Rundt 15 000 ble også forært til NS-husstander. En del apparater ble stjålet fra oppbevaringsstedene.

8. mai 1945 kunne radioene hentes fram igjen, og folk fikk lytte til kong Håkons tale. Henting av apparatene ble en del av frihetsfeiringa. Kun 110 000 av de opprinnelige 538 000 apparater ble levert tilbake da krigen var over, og 40 000 radioer ble erklært “herreløse”.

Kilder

Nesna lærerskole 50 år, Nesna 1968.

Bildearkivet til Helgeland Museum.

NEG-besvarelse, emne 129, krigstradisjon.

Hans Fredrik Dahl. Dette er London, 1978.

G. Hjeltnes. Hverdagsliv. Norge i krig 5, 1986.

http://www.arkivverket.no/arkivverket.

http://mediabase1.uib.no/krigslex.

Fotografering: May 8, 1945 - May 10, 1945 (sikker)