Edvard Ørnes som 18-åring. Bildet er tatt i England i 1917.

Edvard Ørnes fra Handnesøya på Nesna dro til sjøs som 16-åring og deltok blant annet i hvalfangst i Sørishavet fram til han gikk i land, 33 år gammel og ble småbruker på Levang (nå Leirfjord).

Ørnes var et lite gårdsbruk ved sjøen nærheten av Saura på Handnesøya, Nesna. En gammel husmannsplass som på midten av 1800-tallet var skilt ut som eget bruk. Her ble Edvard Nilsen født i 1899. Seinere tok han etternavnet Ørnes. Foreldrene het Petroline Sakariasdatter og Nils Eliassen. Husholdet hadde et par kyr, kanskje noen sauer. Nils dreiv som fisker i tillegg. Ørnes var hans barndomhjem

Som unggutter flest i omåret begynte Edvard tidlig med fiske. Han hjalp faren og rodde som 12-åring sommerfiske. 14 år gammel dro han første sesong på lofotfiske i en åttring fra Rana. Der var Edvard kokkglunt. Målet var å bli sjømann. Etter to sesonger på Lofotfisket hadde han tjent nok til å kjøpe båtplass til Bergen. Dit kom han nykonfirmert og så og si blakk i 1914. Heldigvis fikk han kjapt hyre på en lokalbåt som gikk mellom Bergen og Stavanger. Ikke det helt store eventyret. Ønsket om å se mer av verden var sterkt. Omsider fikk han jobb som lettmatros på ”S/S Hugin”, som skulle fra England til Spania lastet med kull. Dette var under første verdenskrig i februar 1917. I Biscaya ble mannskapet beordret i redningsbåtene og ”S/S Hugin” ble plyndret og beskutt så den sank. Vinden dreiv livbåtene til havs, men så snudde den og etter et par døgn på havet kom mannskapet seg inn til kysten av Frankrike. Her fikk de mat og klær. Rederiet ga en dress til hver og litt hyre, men ikke mye. Omsider returnerte de til London.

Å få ny hyre var vanskelig med høy arbeidsledighet og krig. For å få fraktet nordmenn hjem ble det ordnet med tre krigsskip. Edvard syntes standarden på disse båtene var så dårlig at han ikke ville ta sjansen. Istedenfor fikk han bli med ei gammel russisk seilskøyte som skulle til Murmansk med kull. Dit kom de etter 16-17 døgn til havs. Omtrent samtidig med at den russiske revolusjon brøt laus. Skip og last ble beslaglagt. Edvard fikk problemer med å komme seg til Norge, men fant til slutt en båt fra Bodø som hadde vært på oppdrag i Russland. På den fikk han arbeidet seg til hjemlandet. I Bodø vekslet han rublene han hadde fått i lønn på seilskuta, men de ga lite utbytte. Edvard Ørnes uttalte selv i et intervju med Nordlandsposten i 1984: ”Så sto jeg der etter to år på sjøen uten penger og uten klær. Jeg syntes ikke jeg kunne reise hjem slik og det ble derfor til at jeg brukte de få kronene jeg hadde til en ny Bergensbillett.”

I Bergen tok han hyre på båten ”Harriet”. Etter å ha jobbet 22 måneder i strekk og lagt seg opp bra med penger, gikk banken konkurs og Edvard var like pengelens som før. Neste hyre var på båten ”Jacob Christensen” i 1922. Med den reiste Edvard fra Bergen til Canada. Der mønstret han av og jobbet som smed på et verksted.

I fem sesonger, fra 1926 til 1931, deltok Edvard på hvalfangst i Sørishavet. Han var med to forskjellige båter, en norsk og en engelsk og jobbet på kokeriet. Sesongen varte åtte-ni måneder med bra fortjeneste. Først var han med båten ”Maudie”. I 1929 mønstret han på som matros på det flytende kokeriet ”Hektoria” av Tønsberg. Det var hardt arbeid i kaldt klima med ulykker og sykdom, men også mulighet til å tjene gode penger. I 1931 tjente han 7000 kroner brutto.

Edvard Ørnes skreiv dagbøker flere av sesongene på hvalfangst. De er trykt i Årbok for Helgeland 1981 og 1982. I dagboka 26. januar 1930 skriver han: ”Idag fyller jeg mitt 31 år. Jeg synes alt jeg er blitt gammel og det er jo ikke rart. Jeg er iallefall trætt av at flakke rundt fra pol til pol. Skulde ønske jeg hadde en hytte et sted som jeg kunne kalle min.”

I 1932 gikk Edvard Ørnes i land, giftet seg med Ragnhild og kjøpte småbruket Myrvang på Levang og motorskøyta ”Bølgen”. Ved siden av småbruket dreiv han litt fiske på Ranfjorden og periodevis skyssvirksomhet. Han fraktet handelsreisende og varene deres fra Vesterålen til Trøndelag. Stoppestedene var langs fjorder på nes og øyer. Bølgen ble etter hvert solgt til Johan Nilsen på Nesna.

Etter krigen var Edvard Ørnes matros på lokalbåtene til Helgelandske Trafikkselskap. Der jobbet han til pensjonsalderen. Heimefiske dreiv han helt til 80-årsdalderen.

I 1976 flyttet Edvard og Ragnhild til Nesna. De kjøpte hus i strandvegen. Ragnhild døde i 1980. Edvard Ørnes døde i 1985.

Fotografier, dagbøker, konfirmasjonskort, brev m.m. ble gitt til Nesna bygdemuseum, og forvaltes nå av Helgeland Museum, avdeling Nesna.

Litteratur

Leif - Inge Jensen. Edvard Ørnes på Nesna – eventyrer på de syv hav. Nordlandsposten 11. mai 1984

Årbok for Helgeland 1981 og 1982

Peder A. Hansteen. Edvard Ørnes 85 år. Helgelands Blad 19. januar 1984

Fotografering: 1917 (sikker)