Pilspiss av flint funnet under en registrering knyttet til boligutbygging på Gonsgrinda i Rygge 2010.
Månedens kulturminne
Pilspiss fra Gonsgrinda i Rygge/ Kristine Johansen, Østfold fylkeskommune. ¨
"Det er ikke hverdagskost å finne en slik elegant pilspiss under registreringsarb ...
Månedens kulturminne
Pilspiss fra Gonsgrinda i Rygge/ Kristine Johansen, Østfold fylkeskommune. ¨
"Det er ikke hverdagskost å finne en slik elegant pilspiss under registreringsarbeidet Fylkeskonservatoren utfører i forbindelse med ulike utbyggingssaker. Pilspissen er en såkalt flatretusjert, blad- eller hjerteformet pilspiss av flint. Den ble funnet på Gonsgrinda i Rygge kommune i forbindelse med en reguleringsplan for seniorboliger. Denne typen pilspisser var i bruk fra slutten av yngre steinalder og bronsealder (2400-500 f. Kr.). Slike piler er tidligere funnet på boplasser og i graver. Pilspissene er laget på en imponerende måte ved at man presset av små tynne avslag ved hjelp av et redskap som for eksempel hjortetak (pressteknikk). De flatretusjerte pilspissene sammen med langbue og håndleddsbeskyttere, en buet stein- eller beinplate med fastbindingshull, var en del av mannens standardutstyr over store deler av det nordeuropeiske området. Pila fra Gonsgrinda lå på toppen av en struktur det ikke var mulig å tyde hva var restene av. Under registreringen ble det også oppdaget en rekke forhistoriske stolpehull, kokegroper, ildsteder, veggrøfter og kullgroper. Hva ville en større arkeologisk utgravning fortelle om stedet og funnene?
Pressteknikk for å lage flatretusjerte pilspisser.
Under utgravningen i 2010 ble det gjort en rekke funn som kaster lys over forhistorien i denne delen av Rygge. Arkeologene fant blant annet to urnegraver. Det vil si urner av keramikk der beinrestene fra en kremasjon er lagt opp i urna. Graven var bare synlig som en ujevn flekk av jord med trekullbiter og noen steiner da matjorda var fjernet. Urnen, som var knust, var plassert inntil to steiner i nordøst. Disse to steinene dannet sammen med to tre andre steiner en kantkjede rundt graven. Urnen har trolig vært et forrådskar med flat bunn, som på bildet under.
Analyser av beinmaterialet viser at det er snakk om et voksent, litt eldre menneske ca 50 år og trolig mann. Den andre urnegraven lå inntil en jordfast stein ca 3 meter unna den første graven. I denne graven stammer beinmaterialet også fra et voksent, eldre menneske på ca 50 år. I dette tilfellet er det i stedet snakk om graven til en kvinne. Disse to urnegravene er datert overgangen førromersk jernalder/eldre jernalder (100 f.Kr.-100 e.Kr.). Trolig representerer de kremerte beina i urnene en symbolsk gravlegning, hvor bare et utvalg av den dødes bein er begravet.
Under utgravningen fant man også restene etter et forhistorisk u-hus, det vil si at en av veggene er formet som bokstaven «u». Huset kan ha hatt 1-4 takbærende stolper og har målt ca 7,7 x 7,1 meter. Dateringer av trekull fra stolpehullene i huset viser at huset kan dateres til førromersk jernalder (400-200 f.Kr.). Ved siden av huset ble det oppdaget fem grøfter som trolig har utgjort en innhegning. Det var i en av disse grøftene at den hjerteformede pilspissen ble funnet. Dateringene fra innhegningen samt pilspissen viser at innhegningen er fra bronsealder (1500-1000 f.Kr.) og dermed ca 800 år eldre enn selve huset. Innhegningen er trolig også restene etter veggene i et hus.
Den arkeologiske undersøkelsen viser at denne delen av Gonsgrinda har vært i bruk fra bronsealder (1500 f.Kr.) og til eldre romertid ((100 e.Kr.). I bronsealder og førromersk jernalder har stedet vært bebodd. Trolig er det snakk om mindre gårder der man blant annet drev med husdyrhold og korndyrking. I overgangen til romertid har stedet fått en mer hellig betydning og da blitt brukt som urnegravplass.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».