100
Fra attholdslensa ved Bingen i Sørum, der mye av tømmeret som kom flytende på elva fra skogbygdene i Odalen, Solør og Østerdalen ble samlet opp og holdt tilbake før det, ble porsjonsvis sluppet videre til lenseanlegget ved Fetsund, cirka 5 kilometer lengre nede i vassdraget. Ved Fetsund ble tømmeret lenge sortert etter kjøpermerker og buntet («soppet») for videre buksering i retning industrien på Lillestrøm eller videre sørover Øyeren. Dette fotografiet ble tatt i 1985, den siste fløtingssesongen i Glomma. Da var det slutt med tømmersorteringa på Fetsund, for alt fløtingsvirket skulle sørover på Øyeren og videre nedover vassdraget mot Borregaard-fabrikken i Sarpsborg. På dette fotografiet er vi noe av tømmeret som strømmen i vassdraget presset sammen mot lensa. Den besto av et flytende stengsel - sammenlenkete tømmerstokker - som var forankret i lensekarene som lå på rekke i elveløpet. Lensekar forekom i mange former og størrelser - de kunne være kvadratiske, rektangulære, trekantete eller tilnærmet ellipseformete - men det var de kvadratiske eller rektangulære det var enklest å bygge. Derfor var det slike det var flest av, også her ved Bingen. De ble konstruert som «tømmerkister» med en del innvendige tverrstokker. Disse hulrommene ble fylt med stein, som også ble lagt oppå tverrstokkene for å presse lensekarene ned mot elvebotnen. Til tross for at elva nedenfor Bingsfossen var bred og stilleflytende kunne likevel presset fra strømmen i vannet og store opphopninger av tømmer ødelegge lensekarene. Flere av lensekarene ble derfor forsøkt beskyttet med plogformete konstruksjoner på motstrøms side. Til venstre i dette bildet ser vi et sterkt forfallent «rierkar», der mesteparten av tømmerkista var bortråtnet, men den skråstilte plogkjølen («riar'n») sto igjen. At karet fortsatt fungerte uten tømmerkiste skyldtes nok at tømmermengdene - og dermed presset på konstruksjonene - var atskillig redusert i forhold til hva det hadde vært i de første 10-15 åra etter 2. verdenskrig. Da fløtingsingeniør Johs. Johannesen lanserte riarkarkonstruksjonen i 1912-13 var tanken at tømmeret skulle presses opp på riar'n og dermed bidra til å trykke lensekaret ned mot elvebotnen i stedet for å true med å velte det. Bakenfor ser vi et kar med en mer vertikalstilt plogløsning. Vi ser også den lille slepebåten «Vildanden», som tilhørte Glomma fellesfløtingsforening.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo