• Gamle hus
    Photo: Hardanger og Voss Museum

Gamle hus

Created with Sketch.

Gamle Stavanger

Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse.okokrim.no: Olje, gass og tusenvis av kulturminner Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger, som i dag omfattes av begrepet. I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og i løpet av 1800-tallet. De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming. Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best. Historikk Det har tidligere vært delte meninger rundt alderen på bebyggelsen. Undersøkelser viser at det på tomtene hvor det i dag finnes hus, skjedde byggingen i perioden 1820-1840. I den sørlige delen av Øvre Strandgate, i Bergsmauet og videre langs Vågen ut mot Blidensolstredet er imidlertid husene betraktelig eldre. Villa Blidensol i Øvre Strandgate 112 blir også ofte trukket fram som det som trolig er Stavangers eldste hus, etter Domkirken og Bispekapellet. Det antas å være bygget tidlig på 1700-tallet, men kan også være bygget allerede på slutten av 1600-tallet. Som følge av det rike sildefisket og siden skipsfart og skipsbygging gjennomgikk Stavanger by en eksplosjonsartet befolkningsvekst i perioden 1815-1880. Innbyggertallet ble i perioden nesten tidoblet, fra 2500 til 20 000. Området på Straen ble byens første boligutbyggingsfelt, nødvendig for den raskt økende befolkningen. Fram til ca. 1820 var det for det meste kun én rekke av sjøhus og småhus vest av Vågen. Skråningene ovenfor var beitemark og åpne områder, og tilhørte familien Smiths gård Blidensol, i tillegg til to-tre andre gårder. Straen helt innerst mot Vågen var bebygget på 1600-tallet. Av tomtene på Straen var omtrent 25 % bebygget før mesteparten ble ødelagt i brann i 1766 og 1768. De husene som eksisterer i dag er i de fleste tilfeller helt eller delvis yngre enn de som opprinnelig ble oppført, og brannene har gjort at det er få hus som kan dateres lenger tilbake enn 1768. Bygningsmiljøet som i dag preger Gamle Stavanger dateres i de fleste tilfeller tilbake til perioden 1840-1880. Økonomiske oppgangstider på 1860- og 70-tallet gjorde at mindre hus, bygget femti år tidligere, ble revet for å gjøre plass for større bygninger. Behov for større reparasjoner og påbygg er en annen årsak til at de opprinnelige husene kun eksisterer som deler av reisverk, felter med bordkledning eller andre mindre detaljer. Sammenhengende eldre bygningsmiljøer med bolighus som dette finnes det i dag få av. Av bevarte eldre trehus fra 1600- og 1700-tallet finnes det absolutt flere, men disse er som regel knyttet til embetsmenn og rike kjøpmenn og er ofte byhus eller lystgårder. Slike bygninger er bygget i materialer av høyere kvalitet og har vært bedre vedlikeholdt sammenlignet med lavere sosiale lags enklere og billigere trehus. Beboerne

Gamle Logen

Oslo Symfoniorkester spiller i Store Sal på Operaballet 2007 Gamle Logen (uttale: gamle losjen) på Grev Wedels plass 2 i Oslo er et konsert- og selskapslokale som ble oppført i tiden fra 1836 til 1839 etter initiativ fra grev Herman Wedel-Jarlsberg. Det ble oppført som kombinert frimurerlosje, festivitetslokale, konsertlokale og kommunalt møtelokale, med kommunal delfinansiering. Logens rike festtradisjoner går helt tilbake til innvielsen av bygningen 28. januar 1839, da det ble avholdt borgerball med kong Karl III Johan og kronprins Oscar som æresgjester. I 1844 ble Gamle Logens Store Sal innviet med sin senempirestil. Bygningen huset også byens fineste restaurant og første teaterkafé, senere kalt på folkemunne for «Sumpen», hvor byens kunstnere møttes. Logen spilte en viktig rolle i utviklingen av den norske kulturidentitet gjennom 1800-tallet. Kjente og internasjonale kunstnere hadde sitt virke her: Edvard Grieg, Henrik Ibsen, Ole Bull, Johan Svendsen, Halfdan Kierulf, Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson. I bygningens store sal holdt bystyret i Kristiania sine møter i mange år, og den fungerte også som byens beste konsertlokale til Universitetets Aula ble oppført. Her feiret Stortinget sitt 50-årsjubileum for unionen med Sverige, og kong Haakon VII sitt 25-årsjubileum som Norges konge. Rettssaken mot Vidkun Quisling ble i 1945 holdt i Logens store sal. I mellomkrigstiden hadde Det Norske Studentersamfund møter her. Den 9. april 1940 stod det på dagsordenen i Oslo kommune en sak om å overdra den Gamle Logen til velferdshus for studentene.Det Norske Studentersamfund fra 1813 til i dag

Gamle Lærdalsøyri

Hovedgaten gjennom Gamle Lærdalsøyri Sjøbuene lå mot fjorden, men ligger i dag inne på land. Likevel er den gamle Løytnantsbrygga bevart, men innbygd i et kanalsystem av langt nyere dato enn tettstedet. Gamle Lærdalsøyri er den eldste delen av bygdebyen Lærdalsøyri i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Trehusbebyggelsen her representerer et av de mest verdifulle bygningsmiljøene vi har i Norge. Stedet inneholder i dag i underkant av 170 verna bygninger i blant annet sveitserstil, bygd på 1700 og 1800-tallet, og har fått flere utmerkelser, blant annet Maihaugprisen. Den kommunale reguleringsplanen fra 1971 vernet rundt 160 bygninger, Riksantikvaren og Norsk kulturråd har bidratt til bevaringen gjennom planlegging og tilskudd. Bevaringstiltakene omfattet også en fargeplan og enhetlig skilting. Stephan Tschudi-Madsen har Lærdalsøyri på sin uoffisielle liste over «vakrest i landet». Sentral markedsplass Gamle Lærdalsøyri er minner fra tiden da Lærdalsøyri var et viktig administrasjons-, handels- og kommunikasjonsknutepunkt på Vestlandet. Men stedet har trolig alltid vært et viktig sted for lossing av varer mellom sjø og land, og lærdalsdalføret har alltid vært mellom de viktigste transportkorridorene øst-vest i Sør-Norge. Derfor voks stedet der fjorden møter land fort frem som et markedssted. Man vet ikke hvor lenge Lærdalsmarknaden har eksistert, men i 1596 gav kong Christian IV av Danmark-Norge markedet faste åpningstider og påbud om at det skulle vare i åtte dager. Dermed la kongen også grunnlaget for at Lærdalsøyri vokste frem som et viktig handelssted. Alt på midten av 1600-tallet fant man en viss bystruktur på tettstedet, og første halvdelen av 1800-tallet opplevde Lærdalsøyri en sterk befolknings – og næringsvekst, på grunn av den sentrale plasseringen mellom øst og vest ved landets lengste fjord. I 1830 var Lærdal det eneste offentlige markedet mellom Åndalsnes og Stavanger, handelsbyen Bergen ikke medregnet.Bjørnland, Dag (1977): Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Oslo: Grøndahl & Søn.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to