Fylkesskogsjef i Hedmark, [Eivind] Marius Berg (1899-1993) på kontoret på sin 70-årsdag. Berg er fotografert bak skrivepulten sin, på det som antakelig var hans siste arbeidsdag i ...
Marius Berg var født i Åsnes i Solør, der faren var lensmann. Mora ble tidlig alvorlig sjuk, faren måtte gi opp embetet sitt, noe som førte til at familien gikk i oppløsning. I en ...
Marius Berg var født i Åsnes i Solør, der faren var lensmann. Mora ble tidlig alvorlig sjuk, faren måtte gi opp embetet sitt, noe som førte til at familien gikk i oppløsning. I en alder av 11 år ble Marius pleiesønn hos den 20 år eldre fetteren, advokaten og skogspekulanten Sigurd Svenneby (1879-1965) og hans kone Fredrikke f. Fossum (1880-1952). Fram til det store krakket i skogbruket i 1921 levde de i stor velstand, og Marius fikk utdanning. En periode var han elev ved Hartmanns pensjonatskole på Hvalstad, middelskoleeksamen tok han på Kongsvinger i 1915. Deretter gikk Marius Berg skogbrukslinja ved Jønsberg skogskole med påfølgende forkurs på Hamar, som kvalifiserte for opptak ved Norges landbrukshøgskole på Ås i Akershus. Der fullførte Marius Berg studiene ved skogbrukslinja i 1923, og møtte et mildt sagt trangt arbeidsmarked for unge menn med skogfaglig kompetanse. De første åra som ung forstkandidat forsøkte han å forsørge seg som tømmermåler i Glommen tømmermåling og som skogassistent for Nordmarksgodset. Derfra tok han i 1926 sjansen på å reise til Kvitsjø-regionen i Sovjetunionen, hvor norske aktører inntil videre fikk videreføre sine engasjenenter i en sagbruksindustri som var etablert lenge før revolusjonen. Her var Berg inspektør for selskapet som på det internasjonale trelastmarkedet gikk under navnet The Russo-Norwegian Onega Wood Company Ltd. I 1928, da det var tydelig at de vestlige aktørene var i ferd med å bli trengt til side, kom Berg seg vestover. Neste jobb fant han på det nordamerikanske kontinentet, som distriktsforstmester i selskapet Canada Power & Paper Corporation. Etter et par år der ble Berg tømmerbetinger for det engelske treforedlingsselskapet Edward Lloyd Ltd., som hadde hovedkontor i London. Berg fikk ansvar for tømmerkjøp fra det russiske markedet. I 1937 flyttet han imidertid hjem til Solør, der han livnærte seg som tømmermåler og driftsbestyrer de første par åra. I 1939 fikk Berg endelig en herredsskogmesterstilling i Stor-Elvdal i Østerdalen. Deretter var han skogforvalter i Severin Løvenskiolds skoger på Brandval Finnskog. Fra 1946 til 1951 var Marius Berg herredsskogmester i Våler i Solør, der han hadde bodd i sine ungdomsår. I 1951 ble han endelig fylkesskogsjef i Hedmark, en stilling han hadde inntil han nådde pensjonsalderen i 1969. Dette fotografiet skal være tatt idet han var i ferd med å avslutte et langt yrkesliv i skogbruket.
I en nekorolog kollegaen Gunleik Kaafjeld skrev etter Marius Bergs død omtales han og hans skogbruksfaglige karriere slik:
«Tidligere fylkesskogsjef i Hedmark, Eivind Marius Berg, har gått bort vel 93 år gammel. Hedmarksskogbruket har mistet en av sine mest sentrale skikkelser i etterkrigstiden, og Leiret har blitt litt fattigere.
Eivind Marius Berg var opprinnelig solung, født i Åsnes i 1899. Allerede i 1923 tok han eksamen ved Landbrukshøgskolens skogbruksavdeling. Hans tidligere yrkeskarriere preges visselig av den vanskelige mellomkrigstiden, men enda mer av eget initiativ og pågangsmot. Han startet som tømmermåler i Glommen Tømmermåling og assistent ved Nordmarkens gods 1923-1926. Deretter tok han fatt på det internasjonale plan, først som inspektør og assistent ved «Onega Wood Co.», Onega i Russland, 1926-1928, og som distriktsforstmester ved «Canada Power & Paper Corporation», Three Rivers, Canada, fra 1929 til 1931. I tiden 1931 til 1937 fortsatte han internasjonalt, som tømmermottaker og representant for firmaet «Edward Loyd Ltd» i London og i Russland, før han vendte tilbake til Solør som tømmermåler og driftsbestyrer et par år.
Sin første ansettelse i Skogoppsynet fikk Eivind Marius Berg i 1939, som herredsskogmester i Stor-Elvdal, en stilling han innehadde til 1943. Deretter var han i tre år skogforvalter hos Severin Løvenskiold, Brandval Finnskog, før han i 1946 igjen tiltrådte Skogoppsynet som herredsskogmester i Våler.
I 1951 ble Eivind Marius Berg ansatt som fylkesskogsjef i Hedmark, en stilling han innehadde til han gikk av med pensjon i 1969. Etter avsluttet yrkeskarriere fikk han gleden av en lang pensjonstid.
Eivind Marius Bergs livsløp spenner over et langt tidsrom, og bak de tørre fakta skjuler det seg en rikdom av begivenheter og erfaringer som blir de færreste til del. For oss som fortsatt er yrkesaktive, framstår han naturlig nok som et stort stykke skogbrukshistorie, som han gjerne innviet oss i, med farge og følelse. Men samtidig er vi oss vel bevisst skogbrukets langsiktighet, og at mye av grunnlaget for skogbrukets framgang i fylket ble lagt opp i Bergs tjenestetid, og med ham som pådriver. Slik sett blir hans yrkesinnsats en plattform i vårt arbeid, og en utfordring å videreføre – i dag – og i framtida.
Eivind Marius Berg hadde sitt virke dels i felten, dels som administrativ leder og faglig leder. Hans omdømme er at han bekledte begge roller med samme selvfølgelighet. Han fant seg like godt til rette ute i skogen, i praktisk arbeid og ved kaffebålet, som ved kontorpulten, som leder av Skogoppsynet i landets største skogfylke. Hans ruvende skikkelse og autoritet innga respekt, og han lot aldri noen i tvil om hvor ansvaret lå.
Vi hadde gleden av å ha Eivind Marius Berg med oss på samlinger i Skogoppsynet gjennom store deler av hans pensjonstid. Da kunne han med glede dele med seg av sin rike livserfaring, gjerne enkeltepisoder – og med både innlevelse og farge.
Ved Eivind Marius Bergs bortgang vil vi som fører hans arbeid videre minnes ham med respekt og ærbødighet.»
Nekrologen ble publisert i Hamar Arbeiderblad 29. mars 1993
Fylkesskogsjef i Hedmark, [Eivind] Marius Berg (1899-1993) på kontoret på sin 70-årsdag. Berg er fotografert bak skrivepulten sin, på det som antakelig var hans siste arbeidsdag i skogetaten. Foran seg hadde han en bordkalender og noen dokumenter, som han tilsynelatende leste med en penn i hånda. Til venstre i forgrunnen står det et apparat, muligens en regnemaskin. Berg var kledd i lys skjorte med slips og mørk dressjakke. Ved veggen bak ham sto det en reol med diverse skjemaer og dokumenter med et fotografi med skogmotiv over.
Mer biografisk informasjon om Marius Berg finnes under fanene «Historikk» og «Opplysninger».
Dette fotografiet inngår i en serie museet har overtatt etter journalisten Torbjørn Røsting fra Elverum i sitt virke for avisa Østlendingen. Etter Røsting døde sommeren 1986, skrev journalistkollega Halvard Berget i Hamar Arbeiderblad følgende minneord:
«Mangeårig medarbeider i Østlendingen, redaksjonssekretær Torbjørn Røsting, er død, 70 år gammel. I 50 år var Røsting en trofast sliter for sin avis, og det er ikke lenge siden han avsluttet sitt journalistvirke. Ungdommelig og sprek som han var holdt han det gående også etter at han oppnådde pensjonsalderen. Selv om Torbjørn ikke la skjul på sin alvorlige sjukdom, hadde vi ønsket ham noen gode år som pensjonist.
For oss journalister i konkurrerende avis var det bestandig hyggelig å være sammen med Torbjørn Røsting på jobb. Han var alltid hjelpsom og i godt humør. Vi beundret Røsting for at han også tok de små saker på alvor. Han var et eksempel på en god lokalavisjournalist. Vi tror redaktør Andreas Hagen når han sier at Torbjørn Røsting aldri sviktet sine lesere, sin avis og sine kolleger.
Røsting begynte i Østlendingen i 1936. I de første årene arbeidet han i ekspedisjonen med annonser og abonnement. Senere gikk han over til redaksjonen og arbeidet både ved Østlendingens Tynset-kontor og Kongsvinger-kontor før han kom til hovedredaksjonen i Elverum i begynnelsen av 1950-årene. Torbjørn Røsting vil bli savnet i journalistmiljøet i Elverum. Vi lyser fred over hans minne.» (HA 29. august 1986)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».