Tømmer mot valsedam ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i august 1959, under ei fagverksbru som gikk over dammen. Kraftverket ved Rånåsfossen ble bygd i perioden 1918-1922. Dammen ble...
Den 11. august 1959 kunne abonnentene på Indre Akershus Blad lese dette oppslaget om dramatikken ved Rånåsfossdammen to dager tidligere:
«Driftsingeniør Hølland:
Dammen erklært uf ...
Den 11. august 1959 kunne abonnentene på Indre Akershus Blad lese dette oppslaget om dramatikken ved Rånåsfossdammen to dager tidligere:
«Driftsingeniør Hølland:
Dammen erklært ufarlig av eksperter.
Tre mennesker omkom ved dambrudd i Rånåsfoss.
Populær bade- og fiskeplass oversvømmet av vannmassene.
Ved 19-tiden søndag kveld brøt vannet igjennom den vestre delen av Rånåsfossdammen, og tre mennesker som oppholdt seg nedenfor dammen mistet livet. Det var den 59 år gamle drosjeeier Harald Braathen fra Oslo, 12 år gamle Inger Mikkelsen fra Oslo og 2 år gamle Inger Lise Bråthen fra Rånåsfoss. Enda flere holdt på å drukne. Således ble Hans Schau fra Rånåsfoss ført med vannet nedover elva, mens han klamret seg til en tømmerstokk. Han landet i god behold på Blakersiden.
To smågutter, 11-åringen Arne Hirding fra Oslo, som feirer i en hytte på Rånåsfoss, og 10 år gamle Oddbjørn Mangseth fra Rånåsfoss, greide som ved et under å komme seg inn på trygg grunn.
De sto ved siden av drosjeeier Braathen og småpikene og så på at Braathen fisket.
Far hadde tak i småpikene
Inger Lises far, Trygve Bråthen, hadde tak i småpikene og var i ferd med å berge dem, da han slo armen hardt mot en stein og mistet bevisstheten. Småjentene drev nedover like ved land, men var forsvunnet før noen kunne hjelpe dem. Drosjeeier Braathen ble funnet en halv time senere, men opplivingsforsøk var forgjeves.
Schau og en annen fisker opholdt seg på et berg under midtpillaren lenger ut i elva enn de øvrige. Der var også Odd Roy Mangseth, Oddbjørn Mangseths far. Schau prøvde å løpe mot bredden, men ble som nevnt tatt av vannet og fløt nedover på en tømmerstokk. Mangseth klatret opp på muren og kom seg opp på dammen, der han med hjelp av en mann fra kraftstasjonen som kom løpende med tau og talje, fiskeren opp.
Diamentborere varslet bruddet, alarmsirenen i ustand.
Boremester Arne Midseim fra Oslo og Karsten Sørli, Sørum, var de første som oppdaget at dammen sviktet. De holdt på med diamantboring i fjellet rett nedenfor dammen og hadde akkurat pakket sammen redskapen for dagen, da det begynte å sprute ut vann.
Dammen ble på dette stedet skadd av vårflommen, og var midlertidig reparert med «nåler», dvs. bjelker som var satt kant i kant. Nå sviktet mere av betongen i bunnen, og mesteparten av nåledammen rev seg løs. Karene skjønte faren og klatret opp før vannet kom. De sto på dammen og ropte og vinket til folkene som sto i elveleiet en 150 meter lenger ned, men ble ikke hørt på grunn av bruset fra fossen.
Midseim ringte til brettvakten på kraftstasjonen og ba om at det måtte bli slått allarm, men det viste seg at sirenen var i ustand.
Så kom braket, og det tørre elveleiet ble fylt av brølende og skummende vannmasser.
En brølende heksegryte
Den delen av dammen hvor ulykken skjedde kalles valsedammen. Her blir vannstanden regulert ved en valseinnretning som kan heves og senkes.
Utløpet er skilt fra den øvrige delen av elva med en høy molo av granitt, og nå, da det praktisk talt ikke ble sloppet vann denne veien, var det en populær badeplass i kulpen under dammen. En kunne gå tørskodd på elvebunnen over store områder, og drosjeeier Braathen og barna sto på elvebunnen rett for enden av moloen.
Da Indres medarbeider besøkte stedet i går var elveleiet en brølende foss, der 250 kubikkmeter forsvant hvert minutt, i en skummende, hvitsprutende heksegryte. Vannet bruste rundt moloen og forente seg med de mere stille partiene i den brede elva. Tømmerstokker ble suget ned gjennom hullet, og forsvant i koket. En arbeider sto og stirret ut over bruddstedet. Hadde det vært arbeidsdag da dette kom, ville vi trolig strøket med, flere av oss, sa han.
Karsten Haugli forklarte umiddelbart etter ulykken at han hadde sett en dame i rød shorts med et lite barn i armene bli tatt av vannmassene. En fryktet derfor at ytterligere to menneskeliv skulle ha gått tapt. Haugli skulle avgi nærmere forklaring for lensmannen i Sørum i går, men lensmann Ribsskog uttaler til Indre at sannsynligvis har Haugli sett de to småpikene. Den ene var jo 12 år og kan ha vært tatt for en voksen dame. Hun hadde riktignok ikke rød shorts, men blomstret kjole.
På berget ved elva var det fire familier som lå på søndagstur. En har nøye sjekket opp hvem som var med, og ingen kan forklare hvem damen eventuelt var. Ingen andre er meldt savnet.
Drosjeeier Braathen med frue lå i telt et stykke nedover elven og Braathen hadde gått fra teltet for å fiske under fossen. Inger Mikkelsen var på ferie hos sine besteforeldre Kristine og Aron Larsen, Rånåsfoss.
Det var organisert leting etter de to småpikene i elva igår, bl.a. deltok fløterne og lensmann Ribsskog hadde fått en mann med motorbåt til å avsøke elveløpet nedover mot Bingen, men igår eftermiddag forelå det ingen resultater av letingen.
Betongfundamentet sviktet
Driftsingeniør Hølland opplyste i en samtale med Indres medarbeider på kraftstasjonen i går at betongfundamentet under valsedammen sviktet under vårflommen. Akershus fylkes El-verk engasjerte straks konsulenter for å bringe skadens omfang på det rene, og har overlatt reparasjonen til et av våre fremste firmaer i dambygning.
Det var ikke den provisoriske nåledammen som sviktet, framholdt driftsingeniøren.
Ulykken oppsto ved at betongen i fundamentet sviktet med et videre brudd enn det som ble oppdaget i vår.
På grunn av de store vannmassene som strømmer gjennom hullet er det ikke godt å si hvor stort bruddet er, men en kan iallfall fastslå at det omfatter en betydelig del av det 45 meter lange fundamentet i valsedammen.
Diamantboringen som pågikk søndag er et ledd i undersøkelsen av grunnforholdene, et arbeid som var nødvendig i forbindelse med permanent reparasjon av bruddskadene i vår. Arbeidsstedet var erklært ufarlig av ekspertene.
Rånåsfoss Kraftstasjon må ha hjelp av samkjøringen.
Størstedelen av vannføringen ved Rånåsfoss går nå gjennom bruddstedet. Kraftstasjonen har stengt de fleste av sine turbiner for å holde vannstanden tilstrekkelig høy ovenfor dammen, slik at ikke tømmerfløtingen hindres.
Rånåsfoss kraftstasjon var lørdag oppe i en produksjon på 40 000 kw, og mesteparten av dette faller bort nå.
En kunne i går merke at det var svært lav spenning i distrikter som forsynes fra Rånåsfoss, men etter hvert som samkjøringsstrøm koples inn blir spenningen regulert opp igjen.
Har Østlandskraftverkene vanskeligheter med å levere strøm til erstatning for Rånåsfoss.
Ja, dessverre har de det, sier driftsingeniør Hølland. Tørkesommeren er meget merkbar også for kraftverkene, og 40 000 kw teller, selv om det ikke er avgjørende for strømsituasjonen på Østlandet.
Hvor lang tid vil det ta innen bruddet er reparert og kraftstasjonen kommer i normal gjenge?
Det er umulig å svare noe på. Alt som kan gjøres blir gjort. Vi har en ekspertkonferanse her i dag, med deltakelse av fremragende fagfolk, og det vil ikke bli spart på noe for å få dammen i førsteklasses stand. Det som er skjedd må betegnes som et hendelig uhell, men det er uhyre trist at dette skulle kreve 3 menneskeliv. Ingen kunne tenkt seg muligheten av at betongen er så dårlig som den viste seg å være.
Er det noen forklaring på hvordan og hvorfor bruddet oppsto?
For øyeblikket kan ingen forklare hvordan bruddet er skjedd. Vi kan bare konstatere faktum: At dammen sviktet.
Ekspertene vil vel finne det ut, og det vil bli sørget for at noe slikt ikke kan gjenta seg, så langt det står i menneskelig makt å gjøre det.
Som et sjokk på Rånåsfoss.
Ulykken kom som et sjokk på Rånåsfoss. I 40 år har folk vendt seg til at dammen er solid som fjell, og ingen kunne tenke seg at det var noen fare forbundet med å oppholde seg på den populære bade- og fiskeplassen under valsedammen.
Tre menneskeliv er en høy toll. Det kunne lett gått flere. Enten ved at dammen hadde sprunget i arbeidstiden mens mange mann oppholdt seg der. Således var det nettopp arbeidet med dykkere ved bruddstedet. Eller ved at atskillig flere av søndagsgjestene kunne ha oppholdt seg i elveleiet. Da dammen brast med et brak og vannmassene kom veltende var det ikke stort håp om redning.»
SubjectTømmer mot valsedam ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i august 1959, under ei fagverksbru som gikk over dammen. Kraftverket ved Rånåsfossen ble bygd i perioden 1918-1922. Dammen ble 186 meter lang og 18 meter høy. Den fikk et isløp nærmest kraftstasjonen ved østre bredd, et djupløp og to 50 meter lange sektorløp som kunne justeres bortimot 4 meter opp eller ned, samt et 45 meter langt valseløp med 6,5 meters reguleringshøyde. Denne valsen ble brukt i flomperioder og når dammen skulle tappes i vintersesongen. Den 9. august 1959 sviktet fundamentet for valsedammen, og vann og tømmer strømmet ut med katastrofale følger for folk som oppholdt seg i det nedenforliggende elveløpet – se fanen «Opplysninger».
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for papirarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtingsvirksomheten opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert i en elektronisk database, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».