12 menn organiserer og stabler tømmer. Elven i bakkant.

Ei frivillig Arbeidsteneste vart innført i Noreg av Administrasjonsrådet, som styrte dei tyskokkuperte delene av landet frå april til september 1940. AT skulle hjelpa med å byggja opp det som var øydelagt etter krigshandlingane våren 1940. Etter at Administarsjonsrådet vart nedlagdt i september 1940, kom arbeidstenesta under NS-statsråden Axel Stangs nyoppretta departement for "arbeidsteneste og idrett". Alt i mai 1940 vart det mogleg å tvangsutsriva folk. Arbeidstenesta kom inn under "den nye tida". AT hadde no fått utvida oppgåver. Dei utskrivne mannskapa arbeidde med vegbygging, kaianlegg og jord- og skopgbruksarbeid. Det var ca. 50AT-leire spredt over det meste av landet. Motstandsrørsla sende våren 1943 ei parole om boikott, men det var for seint. AT var nå sett i system. NS gjorde seg etterkvart sterkt gjeldande innan AT, og offiserane måtte brika "den nye tida" si helsing, med utsrakt arm.

Ein av leirane vart sett opp på Mo i Vikedal. Våren 1941 vart det teke kontakt med kommunen, og grunneigaren Peder Moland og 7. juni dette året vart leigekontrakten underskriven av leiaren for Arbeidstenesten Sig. Tønder og grunneigar Peder Moland. .I september 1941 var teikningane til leiren ferdige. Det ble reist 13 bygningar i leiren. mannskapsbrakker, befalsbrakker, kjøkken, vaktbrakke med fengselsrom, og kinosal. Det var også depotbrakke, vedbrakke og noen mindre bygg.

De som hadde arbeidstjeneste i AT-leiren drev med rydding av kulturbeite, grøftegraving, vegarbeid, skogplanting, vedhogtst og liknande. Et storarbeid de begynte på i 1942 var byggingen av en kanal fra Førland til Espevoll på 1300 meter, med 400 meter sidekanaler. Dette skulle gi flree hundre mål med dyrka jord. Det var på den tida store, fine flatar på Mo som var uproduktive på grunnav myrlendt og vass-sjuk jord. AT greide ikkje å få ferdig denne kanalen, men omlag halvparten var ferdig då krigen var slutt.

At-leiren ble lagt ned da freden kom i 1945. Forsvaret disponerte leiren fram til 1957. I 1957 kjøpte kommunen leiren og solgte brakkene til kjøpere rundt om i bygda. Flere av brakkene kan en ennå finne igjen, som redskapshus, lagerhus og bolighus.

Fotografering: 1940 - 1945