Lensmann Anders Næss, Lensmann i Varteig fra 1911-1919. Anders het egentlig Kampenes, men ble hetende lensmann A. Næss så lenge han levde. Var i USA i sine unge år. Etter lensmann...

Motiv: Anders Næss (født 27. november i 1876-død 27. desember i 1938). Han var lensmann i Varteig i årene 1911 til 1919. Næss var i mange år gårdbruker, men slo seg nok mest opp som aktiv i trelasthandel og eiendomsmarked. Han var gift med Olga Johannesdatter Lunde (28. april i 1874-død 1. juli i 1951).

Selv om han etter lensmannstiden stort sett ble benevnt som "lensmann A. Næss", var hans døpenavn Anders Antonsen Kampenæs. Foreldrene var gårdbrukerparet Anne Olsdatter og Anton Andersen Kampenæs, hun født på Bergby i 1846 og han på Bergsland i 1844.

På Kampenes ble det en barneflokk på sju, hvorav seks vokste opp: Inger Andrine (født 13. januar i 1872), Inger Olava (17. mars i 1874), Anders (27. november i 1876), Thea (22. mai i 1880), Ole (10. oktober i 1882), Torsten (24. februar i 1885-død 22. april året etter) og August Oskar (15. mars i 1887). De seks første barna kom til verden på Kampenes, mens Oskar ble født på Gabrielhytta. Da Anders ble konfirmert i 1891 ble bosted benevnt som Sikkeland. Trolig var det fortsatt Gabrielhytta. Før den tid hadde de blant annet bodd på Bergsland. Faren Anton var byggmester og bygde blant annet Ise Meieri og Ise Mølle.

Anders Næss vervet seg ved Artilleriets underofficerskole, og var fastlønnet underoffiser fra 1900. Etter en tid søkte han permisjon for å dra til Amerika. Der opplevde blant annet Olga og Anders det store jordskjelvet i San Fransisco i 1906. I en artikkel om Anders Næss i Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 1998 står det at paret trolig vendte hjem til Norge igjen i 1911.

<a href="http://www.varteig-historielag.no/Inga1998.html">Trykk her for å lese artikkelen om Olga og Anders Næss i Inga 1998, fra side 41.</a>

Tilbake i Varteig igjen ble Næss samme året tilsatt som lensmann, med en årlig godtgjørelse på 600 kroner. Han etterfulgte Martin Olaus Larsen, som hadde vært lensmann i bygda siden 1881.

Anders Næss eide Revelsby i Os i en kort tid, men kjøpte i 1911 gårdsnummer 3041, bruksnummer 5 Vestre Spydevold av Olav Spydevold. Næss solgte imidlertid gården videre til Ludvig Spydevold året etter, men ved salget skilte han ut det som fikk navnet Vestvold. Der bygde han våningshus og driftsbygninger, og drev gården fram til han solgte den i 1917.

Han kjøpte den imidlertid tilbake i 1932, og ved deres død testamenterte Olga og Anders Næss alt de eide til Varteig kommune. På den måten ble Vestvold det første aldershjemmet i Varteig, fram til Vartun ble bygd. Senere har Vestvold vært kulturhus, før stedet i 2020 ble solgt til Sarpsborg ASVO.

<a href="http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/9772-varteigs-forste-aldershjem">Bilde av Vestvold i 1961 kan du se her.</a>

Lensmannsembetet i Varteig var ikke noen heltidsjobb, og Anders Næss var aktiv i eiendomsmarkedet. I 1914 solgte han eksempelvis en eiendom i Kristiania og kjøpte gården Vister i Tune. Sarpen skrev om Næss: "Han opdaget at nu var de store muligheters tid kommet, og lensmandsombudet og jordbruksdriften på Vestvold gav ikke stoff nok til å utnytte hans energi."

Mens Næss eide Vestvold, hadde han sitt lensmannskontor i Varteig. Ved flyttingen til Sarpsborg, ønsket han også å flytte kontoret sitt til byen. I Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2018 skriver vi om herredstyrets behandling av saken i 1918, og den voldsomme avisdebatten som fulgte.

Herredstyret var lite stemt for at lensmannskontoret skulle flyttes til Sarpsborg, men følte formodentlig et press fordi Næss sa klart ifra at han ville slutte som lensmann om han ikke fikk søknaden innvilget. Når valget sto mellom å innvilge søknaden eller å miste Næss, så måtte søknaden innvilges, mente de som hadde ordet i debatten. Og det ble den også.

Få hadde nok forutsett de skarpe reaksjonene som kom, og utover hele 1918 verserte det harde innlegg i avisene. Hvorvidt dette var utslagsgivende, vet ingen - men i mars 1919 kom nyheten om at Næss hadde sagt opp lensmannsstillingen. Ole Simensen Brenne ble konstituert fram til Asmund Klungseth tiltrådte i juli 1919.

Samme året som Næss flyttet til Sarpsborg, kjøpte han for øvrig Victoria Hotell på Lilletorvet for 100.000 kroner. Bygget ble døpt om til Bøndernes hus, og skulle nyttes til kontor- og forretningslokaler.

Anders Næss eide ei sag ved Glengshølen, og drev stort innen trelast og byggevirksomhet. Blant annet sto han bak utbyggingen av Grotterød. Næss må ha vært like rastløs som han var foretaksom, for han og kona solgte i Sarpsborg og etablerte seg i Oslo der han sto for utbyggingen av et helt villa-kompleks på Bygdøy.

<a href="http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/21139-villaen-til-olga-og-anders-naess">Trykk her for å se villaen til Olga og Anders Næss i Sarpsborg.</a>

I Inga 1998 heter det imidlertid: "Hjemlengselen ble for stor. I 1932 kjøpte han tilbake Vestvold og drev den opp til et mønsterbruk."

Anders Næss var nok en solid Varteig-venn uansett hvor han bodde. Tidlig på 1900-tallet var han instruktør i turnavdelingen i Ise Ungdomdslag. Senere engasjerte han seg politisk, og var blant annet formann i Venstre. Han var også en av initiativtakerne og styreformann i Varteig El.verk, og han satt i mange år i styret for Varteig Sparebank.

I 1917 sto han bak dannelsen av Varteig Bygdelag, og dermed også starten på bygdedagsfeiringen. Han var ivrig pådriver for å få reist Bygdehallen på 1920-tallet, og det sies at han betalte en tredel av kostnadene fra egen lomme. Senere var han med på å redde det gamle våningshuset på Brunsby, og få gjort det om til museum.

Anders Næss ble i 1936 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv.

Samferdsel var et prioritert tema for Anders Næss, og han bidro blant annet med betydelige midler til byggingen av veien fra Kokkim mot Tangen. Han opprettet også et eget veifond. Da Varteig fra 1992 skulle gå inn i storkommunen, ble restbeløpet blant annet brukt til å asfaltere forbi skolen, og få fast dekke på veien fra Tomtebrua til Brenne.

Olga og Anders Næss opprettet i 1935 et testamente der de ga alt de eide til Varteig kommune. Da Olga Næss som den lengstlevende døde i 1951, trådte testamentet i kraft. Dette sikret blant annet aldershjem, lagt til Vestvold.

Den eneste betingelsen som ble satt i testamentet, var at det ble sørget for vedlikehold av deres gravsted på kirkegården i Varteig. "Er denne betingelsen oppfylt? Det har aldri vært satt en blomst fra kommunen på graven til Olga og Anders Næss!", heter det i gårdspresentasjonen av Vestvold i Inga 2006.

<a href="http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/15086-gravstedet-til-anders-og-olga-naess">Her kan du se gravstedet til Olga og Anders Næss.</a>

Sted: Vestvold.

År: Ukjent.

Fotograf: Chr. Larsen, Sarpsborg.

Eier: Varteig Historielags Fotosamling.

Bildenummer: VHF.2021-00228.