Skogbrann i nærheten av Midtskogen i Øvre Rendal, Hedmark 22. mai 1964. Dette fotografiet ble tatt på avstand av en av deltakerne på Glomma fellesfløtingsforenings direksjonsbefari...
Avisa Østlendingen omtalte brannen slik (23. mai 1964):
«CA. 3 000 DEKAR I ØVRE RENDAL HERJET AV BRANN.
Den 73 år gamle Olaf Midtskogen funnet forkullet i askehaugen ved skogsbua ...
Avisa Østlendingen omtalte brannen slik (23. mai 1964):
«CA. 3 000 DEKAR I ØVRE RENDAL HERJET AV BRANN.
Den 73 år gamle Olaf Midtskogen funnet forkullet i askehaugen ved skogsbua si»
Ca. 3 000 dekar skog ble herjet ved en eksplosjonsartet brann i Tyslelia på vestsiden av elva Tysla i Øvre Rendal i går ettermiddag. Brannen krevde også et dødsoffer. Det var en dyster stemning som senket seg over brannslukningsmannskapene, da de fant den 73-årige Olaf Midtskogen ca. 20 meter fra en skogsbu han hadde to kilometer nord for det nedlagte bruket Nygardsenget. Midtskogen hadde reist opp med traktor for å hogge vinterved, og antagelig har det skjedd et eller annet som har antent skogen i nærheten av bua hans. Midtskogen har så forsøkt å slukke, men har tumlet overende av anstrengelse. Han hadde et merke i pannen som tydet på at han hadde stupt opp i en steinrøys, og han ble funnet i sammenkrøket stilling nede i ura bare halvannen meter fra den skrale skogsstien, som fører fram til bua. Et stykke fra bua hadde han skåret seg en granbuske, som han hadde brukt under slokingen. Stokken av den hadde han liggende ved siden av seg. Det var et fiskekort med navnet hans på, oppbevart i pungen, som gjorde at lensmannsbetjent Myrvold og legen i bygda kunne identifisere ham etter en kort undersøkelse.
Det var ved 13-tiden det ble oppdaget at det var varme løs i skogen. At den er startet opp ved bua til Midtskogen er ganske klart, for brannfeltet strekker seg bare 50 meter syd for denne. Da det blåste ganske sterkt fra sydøst, bredte ilden seg med rivende fart oppover og nordover lia mot Jutulhogget. Etter hvert kom det ganske mange menn fra skogbrannkorpset i Øvre Rendal, men til å begynne med hadde de ikke mye å stille opp. Skogbrannsjef Gert Grindflekk fortalte at det nyttet ikke å komme i nærheten av varmen med vanlig redskap. Ilden spredte seg i fronten med en fart som marsjhastigheten til en vanlig mann. Ildtungene kunne bli slynget opp til 300 meter forover i tretoppene i ett eneste jafs, når det blåste som mest. Under disse forhold hadde man ikke annet å gjøre enn å lage motvarme. Dette lyktes ganske bra, men det var først ved 19-tiden i går kveld man mente å være herre over situasjonen.
ENDA EN SKOGLI I FARE
Det man fryktet mest da var at ilden skulle nå ned til enn stripe med fin granskog nede ved Tysla nordover mot Midtskogen gard. Hvis det ville bli toppvarme her, ville ilden slå over i skogen på østsiden, og dermed ville en ny skogli stå i lys lue. På nordsiden av brannfeltet dannet Jutulhogget en naturlig barriere, og man mente at det ikke ville være noen fare for at varmen ville slå over denne kløften. Også på vestsiden av feltet vel midtveis oppe i lia hadde man da situasjonen under kontroll. Her ble det gjort opp motvarme, og det samme begynte man med nede ved Tysla i går kveld. Vinden stilnet av etter hvert, og det ble kjøligere i luften, så varmen ikke fikk så godt tak.
DYR OG FUGLER I FLAMMEHAVET
Brannfeltet ligger omtrent tvers over for det stedet hvor den store mosebrannen herjet inne på Fonnåsfjellet i fjor sommer. Det er ikke kommet en regndråpe på lange tider, så reinmosen var knusktørr, og den fenget som krutt, der ilden raste fram. Grindflekk sa at denne årstiden er den absolutt verste for skogbrannfaren. Det er ikke blitt blad på blåbærlyngen ennå, og gras er det heller ikke som kan dempe varmen. Det er ete ganske rikt dyre- og fugleliv i denne lia. Grindflekk fortalte at han hadde sett fár etter en elgfamilie, som hadde sprunget unna varmen, og fugl kunne man se flakse omkring inne i flammehavet. I Jutulhogget har det også i de senere årene holdt til en gaupestamme.
SEKS BERØRT AV BRANNEN
Etter den oversikt man hadde sent i går kveld, er det seks skogeiere som er blitt berørt av brannen. Det er Gert Grindflekk, Olaf Midtskogen, Aud Steine, An. Thorbjørnsen, Per Simen Lombnæs og Jens Helstad. Grindflekk betegnet mye av skogen som meget verdifull, men det var også strekninger med steinur, mose og mindreverdig skog.
SKOGSBUA BRANT HELT NED
Skogsbua til Midtskogen hadde brent helt ned. Det lå igjen bare noen forkullede rester etter tømmerstokkene og glass og innbo lå spredt rundt omkring. En motorsag ble også funnet like ved branntomten. Traktoren hadde han stående ca. 50 meter syd for brannfeltet, så den var utenfor fare. Midtskogen hadde bygd seg nytt hus nede på Elvål og bodde sammen med en datter.
100 MANN PÅ POST
Ut på kvelden strømmet det stadig nye slokningsmannskaper til, så man regnet med at bortimot hundre mann var på post, da vi forlot brannfeltet.»
Subject
Skogbrann i nærheten av Midtskogen i Øvre Rendal, Hedmark 22. mai 1964. Dette fotografiet ble tatt på avstand av en av deltakerne på Glomma fellesfløtingsforenings direksjonsbefaring, som tilfeldigvis var i bygda da brannen oppsto.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».