Statsminister Trygve Bratteli åpner oljefeltet Ekofisk. I årene 1940 – 42 arbeidet Trygve Bratteli som tømmermann under gjenreisningen, gjenoppbygginga av Kristiansund. Trygve Ma...

About the object

• Identifier KMb-2019-005.04674
• Eier Nordmøre museum
• Avbildet sted Norge Rogaland Stavanger antatt
• Specific subject terms pressefoto Situasjonsfoto
• Subject

  Statsminister Trygve Bratteli åpner oljefeltet Ekofisk. I årene 1940 – 42 arbeidet Trygve Bratteli som tømmermann under gjenreisningen, gjenoppbygginga av Kristiansund.

  Trygve Martin Bratteli (født 11. januar 1910 på Nøtterøy, død 20. november 1984 i Oslo) var en norsk politiker (Ap) og statsminister to ganger i perioden 1971 – 76 med Trygve Brattelis første regjering (17. mars 1971 – 18. oktober 1972) og Trygve Brattelis andre regjering (16. oktober 1973 – 15. januar 1976).

  Han var sønn av Terje Hansen Bratteli (1879 – 1967, skomaker, småbruker og kommunearbeider) og Martha Barmen (1881 – 1962). Etter folkeskolen var han dels arbeidsledig, dels visergutt til 1926, og han deltok på hvalfangst i årene 1926 til 1927. Under den perioden jobbet han i mange måneder på en guanofabrikk på øya Sør-Georgia i Sør-Atlanteren.

  Han arbeidet som bygningsarbeider i Vestfold og hadde flere tillitsverv i Arbeidernes ungdomsfylking i årene 1928 – 33.

  I 1934 var Bratteli redaktør av Folkets Frihet i Kirkenes, og deretter redaktør av Arbeiderungdommen, og sekretær i AUF til 1940. Han fungerte også en tid i 1940 som sekretær i Det norske Arbeiderparti. I årene 1940 – 42 arbeidet Trygve Bratteli som tømmermann i Kristiansund.

  Bratteli var aktiv motstandsarbeider under den andre verdenskrig og ble arrestert av tyskerne i 1942 i Kristiansund. Han ble holdt som Nacht und Nebel-fange i konsentrasjonsleirer fra 1943 til 1945, i Sachsenhausen ved Oranienburg nær Berlin og i Natzweiler i Elsass. Han ble evakuert av De hvite bussene i mars 1945, og veide da 47 kilo.

  Han ble den 16. april 1946 gift med journalist Randi Helene Larssen (1924 – 2002), datter av motstandsmannen redaktør Olav Larssen (1894 – 1981) og Aslaug Rustad (1892–1987). Sammen er de foreldre til matematikeren Ola Bratteli (1946 – 2015).

  Trygve Bratteli kom inn i politikken da Europa var i full krise, og opplevde sivilisasjonssammenbruddet på nært hold som politisk fange i Tyskland. Han er kjent både som ideolog og som pragmatiker, og vektla særlig langsiktig og ansvarlig politikk, noe som blant annet kommer til uttrykk i et foredrag fra 1965:

  «Samtidig med at vi gir oss i kast med de nære ting, må vi med systematikk og energi ta opp de mer langsiktige og fundamentale spørsmål vi må undergi et inngående studium og en systematisk diskusjon. Vi må i fellesskap søke å finne svar på de spørsmål denne situasjonen stiller oss.»

  Etter krigen ble han formann i Forsvarskommisjonen som ble oppnevnt i 1946. I mai 1950 ble han valgt som stortingsrepresentant og var representant frem til 1981. Han var finansminister fra november 1951 til januar 1955, og fra desember 1956 til april 1960. Deretter var han samferdselsminister til januar 1964.

  Bratteli var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra 1964 til 1971. (Og senere på nytt fra 1972 til 1973, samt fra 1976 til 1981.) I og med at han i stortingsvalgåret 1965 også overtok som leder av Arbeiderpartiet etter Einar Gerhardsen, var han selvskreven som partiets statsministerkandidat og dermed opposisjonsleder under Borten-regjeringen.

  Han var medlem av Nordisk råd i flere perioder som stortingsrepresentant. Han var også formann for den norske delegasjon og medlem av Nordisk råds presidium fra 1965 til 1969. Han møtte også som regjeringsrepresentant i Rådet i flere perioder.

  Statsminister 1971-1972

  Trygve Bratteli ble statsminister i 1971 som leder for en mindretallsregjering. Trygve Brattelis regjering ble utnevnt 17. mars 1971, etter at den borgerlige regjeringen under Per Bortens ledelse hadde sett seg tvunget til å søke avskjed. Dette var under opptakten til folkeavstemningen om EF-medlemskap, som etter hvert ble berammet til 25. september 1972. En måned før folkeavstemningen sa Bratteli på et folkemøte at et negativt resultat ville skape en situasjon som ville gjøre det uriktig av Arbeiderpartiregjeringen å fortsette. Da det så ble flertall for nei-siden i folkeavstemningen, gikk regjeringen av 18. oktober 1972, og overlot regjeringsmakten til en koalisjon av tre borgerlige partier (sentrumspartiene) ledet av Lars Korvald.

  Korvalds regjering ble bare sittende ett års tid fram til stortingsvalget 1973, da Bratteli igjen ble statsminister. Brattelis nye regjering tiltrådte etter et stortingsvalg som hadde svekket Arbeiderpartiet, men den var blitt mulig på grunn av støtte fra Sosialistisk Valgforbund, som hadde fått kraftig framgang i kjølvannet av EF-avstemningen, og var kommet inn med 16 mandater på Stortinget. I det svært jevne valget ble det et knappest mulig flertall for de to partiene samlet, med ett mandats overvekt vis-à-vis de borgerlige partiene. De borgerlige partiet fikk flest stemmer med 1.003.444 stemmer mot totalt 1.001.350 for Ap og SF.

  Brattelis personlige styrke var blitt endel svekket etter hvert som alderen gjorde seg gjeldende, og da han i 1974 gav til kjenne at han ville trekke seg som partileder året etter, ble forholdene innad i partiet såpass turbulente at det også førte til at han takket av som statsminister, med avgang allerede i januar 1976. Arbeiderpartiets parlamentariske leder Odvar Nordli overtok statsministerstolen.

  Ved stortingsvalget i 1977 tok Bratteli gjenvalg til Stortinget for siste gang. I 4-årsperioden fram til 1981 hadde han på nytt vervet som parlamentarisk leder.

  Bildet er fra avisa Tidens Krav sitt arkiv i tidsrommet 1970-1994. Nå i Nordmøre museums fotosamling.

• Type Photograph