Storflom ved Fetsund våren 1916. Fotografiet viser ei sinklaftet, upanelt halvannenetasjes stue som står med flomvann cirka en halvmeter oppover veggene. Bygningen har krysspostv ...
Storflom ved Fetsund våren 1916. Fotografiet viser ei sinklaftet, upanelt halvannenetasjes stue som står med flomvann cirka en halvmeter oppover veggene. Bygningen har krysspostvinduer, krumsteinstak og ei pipe. Foran inngangsdøra på langveggen er det et vindfang. Her sto det et par med fire barn da fotografiet ble tatt. Ett av barna var allerede over i en robåt som skulle gjøre det mulig for beboerne å komme seg trygt vekk fra boligen i det oversvømte området. Til høyre i bakgrunnen en skogkledd ås.
Fotografiet viser muligens husværets Inngjerdinga på Nerdrum ved Fetsund i Fet kommune. 1916-flommen kom brått på fløterne. I Solør oppfattet man dette som en rekordflom. Ved lenseanleggene i nordenden av Øyeren trengte man ikke gå lengre tilbake enn til 1910 for å finne tilsvarende vannstand, men den hadde sprengt attholdslensa ved Bingen, så situasjonen var truende på flere vis. I 1916 kom flommen raskere, og det kunne virke som om strømhastigheten var raskere enn den hadde vært i 1910. Fløtingsledelsen anslo at fommen hadde påført dem et tap på cirka 100 000 kroner, som var et betydeligt pengebeløp på denne tida. Vannstanden sank imidlertid igjen. Først da vågde tømmerdireksjonen å sette i gang fløtinga for alvor. Sein start førte til at store kvanta ble liggende igjen høyere oppe i vassdraget seinere utover høsten. Da Christiania Tømmerdirektion gjorde opp regnskap for driftståret 1916 kunne de konstatere at det hadde vært innmeldt 10 408 024 tømmerstokker som skulle fordeles på 81 kjøpere i den delen av vassdraget som lå ovenfor lenseanlegget på Fetsund. I tillegg lå det igjen 122 413 tømmerstokker etter foregående fløtingssesong. I 1916 ble rtestkvantumet atskillig større - 1 091 105. Dette betydde altså at mer enn 10 prosent av fløtingsvirket lå igjen i vassdraget da fløterne måtte gi seg for høsten. Hvilke langsiktige konsekvenser flommen fikk for beboerne i huset på fotografiet vet vi foreløpig ingenting om.
Dette fotografiet er et utsnitt fra et av motivene i Glomma fellesfløtingsforenings album nummrer VI - se SJF.1989-02596.
Storflom ved Fetsund våren 1916. Fotografiet viser ei sinklaftet, upanelt halvannenetasjes stue som står med flomvann cirka en halvmeter oppover veggene. Bygningen har krysspostvinduer, krumsteinstak og ei pipe. Foran inngangsdøra på langveggen er det et vindfang. Her sto det et par med fire barn da fotografiet ble tatt. Ett av barna var allerede over i en robåt som skulle gjøre det mulig for beboerne å komme seg trygt vekk fra boligen i det oversvømte området. Til høyre i bakgrunnen en skogkledd ås.
Fotografiet viser muligens husværets Inngjerdinga på Nerdrum ved Fetsund i Fet kommune. 1916-flommen kom brått på fløterne. I Solør oppfattet man dette som en rekordflom. Ved lenseanleggene i nordenden av Øyeren trengte man ikke gå lengre tilbake enn til 1910 for å finne tilsvarende vannstand, men den hadde sprengt attholdslensa ved Bingen, så situasjonen var truende på flere vis. I 1916 kom flommen raskere, og det kunne virke som om strømhastigheten var raskere enn den hadde vært i 1910. Fløtingsledelsen anslo at fommen hadde påført dem et tap på cirka 100 000 kroner, som var et betydeligt pengebeløp på denne tida. Vannstanden sank imidlertid igjen. Først da vågde tømmerdireksjonen å sette i gang fløtinga for alvor. Sein start førte til at store kvanta ble liggende igjen høyere oppe i vassdraget seinere utover høsten. Da Christiania Tømmerdirektion gjorde opp regnskap for driftståret 1916 kunne de konstatere at det hadde vært innmeldt 10 408 024 tømmerstokker som skulle fordeles på 81 kjøpere i den delen av vassdraget som lå ovenfor lenseanlegget på Fetsund. I tillegg lå det igjen 122 413 tømmerstokker etter foregående fløtingssesong. I 1916 ble rtestkvantumet atskillig større - 1 091 105. Dette betydde altså at mer enn 10 prosent av fløtingsvirket lå igjen i vassdraget da fløterne måtte gi seg for høsten. Hvilke langsiktige konsekvenser flommen fikk for beboerne i huset på fotografiet vet vi foreløpig ingenting om.
Dette fotografiet er et utsnitt fra et av motivene i Glomma fellesfløtingsforenings album nummrer VI - se SJF.1989-02596.
Title«16/5 - 1916» (Innskrift på albumark med innstukket kopi av fotografiet - album GF VI)
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Styret i Glomma fellesfløtingsforening vedtok i desember 1984 at fotomaterialet etter organisasjonen skulle overlates til Norsk Skogbruksmuseum. Overdragelsen ble realisert påfølgende år. Fotoarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Dette motivet er fra Glomma fellesfløtingsforenings album nr. VI.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».