Denne treroringen er en Nordlandsbåt av krumstemningstypen, klinkbygd av gran i Rana. Den har vært rigget med råseil, men den er veldig smal og var ansett som bedre å ro enn å seil ...
Denne treroringen er en Nordlandsbåt av krumstemningstypen, klinkbygd av gran i Rana. Den har vært rigget med råseil, men den er veldig smal og var ansett som bedre å ro enn å seile. Den er beregnet på tre par årer. På innsiden er båtsaumen klinket over underlagsskiver eller "rør" (ei "roe"), av noe uregelmessig firkantet fasong. Båtbyggeren har klippet disse til for hånd, av bandjern. I nyere båter er roa fabrikkstanset, og rund av fasong. Fire bordganger utenom kjøl og kjølbord. Fire tofter. Båten har opprinnelig hatt tre par faste keiper til å ro i, istedenfor tolleganger. Keipene er utformet av passende trestykke fra naturlige grenkløfter på treet. Keipene hadde opprinnelig hammelband, som kunne være laget av vidjer, tau eller skinn. Særlig var oksepeiser ettertraktet på grunn av sin slitesterkhet. I 2019 ble nye hammelband lagd av elgpeis. Esingen er svært bred, med kraftig kant øverst. Det er utført flere reparasjoner med tretein og sinkplater, og det er slitemerker etter hælene til roerne i bunnen. Båten har bumerke etter initialene til Nils Hermansen Husvær (1825-1907). NHHV.
About the object
about
Denne treroringen er en Nordlandsbåt av krumstemningstypen, klinkbygd av gran i Rana. Den har vært rigget med råseil, men den er veldig smal og var ansett som bedre å ro enn å seile. Den er beregnet på tre par årer. På innsiden er båtsaumen klinket over underlagsskiver eller "rør" (ei "roe"), av noe uregelmessig firkantet fasong... Denne treroringen er en Nordlandsbåt av krumstemningstypen, klinkbygd av gran i Rana. Den har vært rigget med råseil, men den er veldig smal og var ansett som bedre å ro enn å seile. Den er beregnet på tre par årer. På innsiden er båtsaumen klinket over underlagsskiver eller "rør" (ei "roe"), av noe uregelmessig firkantet fasong. Båtbyggeren har klippet disse til for hånd, av bandjern. I nyere båter er roa fabrikkstanset, og rund av fasong. Fire bordganger utenom kjøl og kjølbord. Fire tofter. Båten har opprinnelig hatt tre par faste keiper til å ro i, istedenfor tolleganger. Keipene er utformet av passende trestykke fra naturlige grenkløfter på treet. Keipene hadde opprinnelig hammelband, som kunne være laget av vidjer, tau eller skinn. Særlig var oksepeiser ettertraktet på grunn av sin slitesterkhet. I 2019 ble nye hammelband lagd av elgpeis. Esingen er svært bred, med kraftig kant øverst. Det er utført flere reparasjoner med tretein og sinkplater, og det er slitemerker etter hælene til roerne i bunnen. Båten har bumerke etter initialene til Nils Hermansen Husvær (1825-1907). NHHV.
Båten er tjærebredd i brunt. På utsiden har den øverst fire striper; en rød, en hvit, en bredere lysegrønn og helt øverst svart. På innsiden er den tjærebredd og malt lysegrønn og svart øverst.
Nils Hermansen på Sørøya i Austbø kjøpte denne båten fra Rana i 1872. Den skal ha vært nokså nybygd da, men hadde hatt en annen eier tidligere. Båten forble i familiens eie helt til Hans Nilssen i Husvær ga den til Herøy bygdesamling i 1975. Fram til ca. 1920 bruktes båten til heimefiske. Det var særlig Edvard Nilssen som brukte den, gjerne sammen med naboen Konrad Olsen. Fisket foregikk ofte ute ved Flæsen og Ytterholmen. Deretter gjorde den i mange år nytten som "øybåt", det vil si den båten som kvinnene brukte når de rodde i øyene for å melke kyrne morgen og kveld. Hver gård måtte stille med båter etter et omforlikt system så lenge kyrne beitet i det felles området. Kvinnene slo seg da sammen og rodde treroringen fra Øybåtstøa, som ligger midt i været, og ut til de øyene der de hadde sommerfjøs og kyr gående på fellesbeite. Båten står nå i Storbåtnaustet på Herøy.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».