Datamaskin

På slutten av 1990-tallet kom det som er kalt "dot.com"-bølgen, da markeded for tjenester og produkter på og rundt Internett vokste eksplosivt basert på gjennombruddet for internett som en ny sentral infrastruktur både for arbeidsliv og hjemmemarked. Utviklingen gikk raskt, og svært mange forsøkte å treffe med "det neste store". Boblen viste seg i at mange av ideene og selskapene ikke klarte å vinne frem, og mistet sine verdier. Mange tapte investeringene sine, og noen vant stort frem.

Et av mange uavklarte områder var selve terminalteknologien - hva ville vinne frem som fremtidens "boks" for internett? Skulle det fortsatt være sterke datamaskiner i enden med lokal programvare og lokale fillagre, og en "tynn" stråle av innhold på nettet, eller skulle terminalene bli enklere og billigere og mer av programvarer og fillagring ligge på kraftige sentrale datamaskiner, og dermed flytte mer over på selve datanettverket? Mange store aktører spådde "network computing" til å være fremtiden.

Datapioneren Lars Monrad-Krohn som hadde vært med på oppstarten av Norsk data i 1967, brøt ut og startet Mycron i 1975, grunnla skoledataselskapet Tiki-Data i 1986 som han ledet til 1996, var en av dem som trodde på Network computing. Sammen med en rekke investorer startet han i 1997 et selskap som skulle sørge for at norske hjem fikk en enklere og billigere tilgang til internett. Tanken var at en dyr PC var alt for komplisert og kostbar å skaffe og vedlikeholde, og at fremtiden lå i enklere terminaler i hjemmene, koblet rett på TV'en.

Proton Xavier NC var en modell av flere nettverksmaskiner som britiske Acorn hadde utviklet i samarbeid og i tråd med standarder fra en rekke av verdens ledende dataselskaper, bl.a. Oracle. Den første NC-maskinen ble lansert i 1996, og var planlagt å bli det store produktet som skulle redde økonomien i Acorn. Et datterselskap ble etablert ledet av Sophie Wilson. Resultatet ble en enkel nettverksmaskin uten intern harddisk og lokal programvare, men med oppsett for smartkort som kunne håndtere abonnement, skjermkort for rask grafikk på en vanlig TV, og enkel "plug and play" betjening. Designet ble lagt ut og mange ulike produsenter invitert til å lisensprodusere produktet med lokale tilpasninger.

Norske Network Computing (NCNor) valgte varianten Proton Xavier og lanserte den i 1997 som den enkleste og mest tidsriktige måten å komme seg på nett. Særlig eldre var blinket ut som målgruppe, og det ble bl.a. etablert et eget selskap som skulle drive en nettavis for eldre under navnet Eldreavisen Treffpunkt.

På mange måter skulle Monrad Krohn vise seg å få rett, men det var ikke slike nettverksdatamaskiner som ble løsningen: Ettersom smarttelefoner og særlig nettbrett utviklet seg ble dette plattformene som kom til å erstatte hjemme-PC'en for mange, dvs. være en terminal for programvaer og dokumentlagre i "skytjenester" dvs. i store sentrale datamaskiner. Samtidig viste spådommen seg å ikke holde helt stikk: Prisen for fullverdige PC'er falt også dramatisk, inludert små bærbare laptoper, slik at terminalene ble hybrider mellom lokale datamaskiner som også var på nett. Mye programvare forble lokalt installert og mange filer lagret på harddisker hjemme, samtidig som flere og flere tok i bruk skylagringstjenester så vel som software som delvis var på nett.

Network Computing (NCNor AS) ble et av mange selskaper som gikk tapt i "dot.com"-bølgen, eller rettere: Kom ut i andre enden med andre tjenester på menyen og delvis splittet i nye selskaper. Nettverkssatsingen ble videreført under navnet Whitebird, med Telenor inn på eiersiden i 2001.

NCNor ble drevet videre av Monrad Krohn som et rådgivingsselskap for gründere. Nettavisen for eldre ble aldri noe av - der ble konkurransen fra de vanlige mediehusene for sterk da de alle satset for fullt på nettaviser.

Denne maskinen ble brukt av Lars Monrad-Krohn for testing og i PR-sammenheng.

Produksjon: 1996 - 1997