History
-
-
Denne tilhører en samling på ca. 130 objekter (premier og annet) etter Eugen Bjørnstad, gitt til museet i 2018 av Morten Larsen.
Gjenstanden er en hjelm brukt til flere motorsportløp. Den er laget av Herbert Johnson (BOND ST..) LTD et sted mellom 1929 og 1937 til Eugen Bjørnstad.
Med basis i historikk fra Morten Larsen
Eugen Bjørnstad (1909 – 1992):
Nordens fartskonge på 1930-tallet
Eugen Bjørnstad regnes som den første som satte Norge skikkelig på motorsportkartet. Han var eventyreren, kremmeren og livsnyteren som ble en av Norges største kjendiser i sin tid.
Hans motorsportkarriere begynte som 18-åring. Han fikk låne en motorsykkel som han dro til Hønefoss og deltok i et løp med. Det uheldige var at han fikk en så god plassering på resultatlisten at det ble referert i avisen. Som enebarn ble naturlig nok foreldrene forferdet over sønnens lek med liv og helse. Han måtte love å ikke gjøre noe slikt igjen. Men bortskjemt som han var fikk han lov til å delta flere ganger, og til slutt overtalte han foreldrene til å kjøpe sin egen motorsykkel.
Han kjørte israce og grusbaneløp, men da han hadde pådratt seg den tredje hjernerystelsen sa foreldrene stopp. Dette var ikke trygt, og gutten fikk lov til å kjøpe seg bil, en sportslig Fiat.
En av dem som kjørte fra Eugen var datidens fartskonge John Erik Isberg i sin Bugatti. Eugen foreldre kjøpte så en Bugatti usett i England, men bilen hadde ikke kompressor og ble litt senere byttet i en kompressormatet Bugatti i Frankrike.
Det viste seg raskt at Eugen Bjørnstad hadde store evner bak rattet. Han kjørte så mange løp han kunne og ofte med flere forskjellige kjøretøy i samme løp. Ved å stille i racerklassen, sportsklassen og motorsykkelklassen skaffet han seg raskt erfaring og ble en publikumsyndling med sin brede kjørestil. Jonn Erik Isberg ble slått ettertrykkelig og Eugen overtok som fartskonge. Men han fikk også en ny stor konkurrent i svenske Per Wictor Widengren i sin Alfa Romeo.
I 1932 var Eugen og foreldrene hos Alfa Romoe i Italia og kjøpte en Alfa Romeo 8C 2300 Monza. Dette var noe noe av det beste en kunne få tak i på den tiden. Etter noen israce i Norge meldte han seg på til Polens Grand Prix i 1933, i Polen skulle også svensken Widengren delta. Eugen fikk montert inn en ekstra bensintank i bilen og han vant fordi han slapp å stoppe for å fylle bensin. Svensken ledet lenge men ble forbikjørt da han måtte fylle bensin. Hjemme i Norge ble Eugen mottatt som en helt og var sammen med Sonja Henie de to aller mest kjente norske sportsidolene på den tiden.
Eugen vant en mengde løp, blant annet et stort Grand Prix-løp i Finland i 1936. Han kjørte bakkeløp, isbaneløp, sommer- og vinter-Grand Prix i Norden. Han bygget også et stort og moderne bilverksted med bensinstasjon i Askim. Men motorsporten var hans prioritet nummer én.
I 1937 kjøpte han en britisk ERA racervogn. Uten skikkelig prøvekjøring dro han til Torino for å kjøre et voitrette-løp i Valentino-parken, og vant. Deretter dro han til Napoli og havnet på 3. plass i et løp der. Så gikk det slag i slag med finske Grand Prix, Berlin og Avus.
Etter å ha gått konkurs i 1937 var karrieren over og han levde deretter et rolig liv som skraphandler. Men han ble dratt frem fra glemselen og reiste rundt og holdt foredrag om sin motorsportkarriere. Dette medførte æresmedlemsskap i Klubb Alfa Romeo Norge samt Norsk Sportsvogn Klubb.
Eugen Bjørnstad er godt kjent og respektert i utlandet, mer enn i Norge, og medlem i den eksklusive klubben «Club International des Anciens Pilotes de Grands Prix».
Historien til Herbert Johnson (BOND ST..) LTD tatt fra "https://herbertjohnson.co.uk/pages/our-history":
I 1872 gikk en ung gutt ved navn Herbert Louis Johnson i lære av foreldrene sine i syv år hos hattemakerne Lincoln Bennett for å lære faget. Han klarte seg tydeligvis bra, og i 1889 på noe usannsynlige råd fra prinsen av Wales (senere for å bli kong Edward VII), gikk han i forretninger med en Edward John Glazier på 45 New Bond Street, London W1.
Historien forteller at en dag da prinsen av Wales syklet i parken, ble topphatten hans hentet av hodet hans av vinden, veltet til bakken og skadet den. Den unge Herbert Johnson som tilfeldigvis var "til hånden", hentet den kongelige hatten og tilbød sine profesjonelle tjenester og hatten ble behørig reparert. Prinsen var fornøyd og foreslo deretter for den unge helten at han skulle starte virksomheten. Alt dette skjedde, og Herbert Johnson ble snart kjent for alle former for hodeplagg for den velkledde herren, inkludert Royal patronage.
Berømmelse og suksess kom raskt og Kaiser Wilhelm, tsaren av Russland, kong George av Hellas for ikke å snakke om hertugen av Clarence – av tvilsom berømmelse – blant andre store navn, fant alle veien til Bond Street.
Herbert Johnson fortsatte å jobbe i bransjen personlig frem til han gikk av i 1928. Han hadde gjort navnet synonymt med kvalitet. «a man with a Herbert Johnson hat is a man apart». Han har en følelse av sofistikert og sikkerhet som oppstår fra kunnskapen om at han er i besittelse av ypperlig kvalitetshåndverk». Enten en bowler (svart for byen, brun for landet eller grå for å kjøre), en klassisk tweed-caps for skyting eller fiske, en klassisk Homberg, en hatt for racing over Atlanterhavet eller en hatt for å score løp på landsbyens green – det måtte være fra Herbert Johnson.
Militæret var og er fortsatt en like viktig beskytter. Nesten alle regimenter beskytter Herbert Johnson Military for dresscapser, khaki caps og basker. Bombay bowlers og polo caps ble spesiallaget for Lord Kitcheners tropper i Sudan. Herbert Johnson Military Hats er mest kjent for sin "flytende skråkant". Dette konseptet stammer fra første verdenskrig da Herbert Johnson leverte den "myke toppet" hetten, den gang kjent som "Jack Johnson" som svar på forespørsler fra generalene Haig og franske og andre senioroffiserer om både en praktisk og komfortabel hette for feltoperasjoner. Etter 2. verdenskrig ba mange britiske regimenter som hadde likt den myke hetten for feltoperasjoner, at Herbert Johnson skulle produsere kjolehettene deres også i "flytende skråstilt".
-
Produksjon - Produsert - 1929 — 1937 (Antatt av NVM.)
- Produsent Herbert Johnson (BOND ST..) LTD. sikker
- Production place Storbritannia England sikker
-
Downloads
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- Identifier NVM 00-G-13018
- Part of collection Norsk Vegmuseum
- Owner of collection Norsk Vegmuseum
- Institution Norsk vegmuseum
- Date published February 26, 2022
- Date updated March 1, 2022
- DIMU-CODE 0210211575872
- UUID 4f6a8906-fc02-4fa3-b17f-a4785b0dc796
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».