Ambar

About the object

• about
  Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på tre av stavene som har utskårne føtter. Lokk og ører har malt skurddekor. Lokke...

  Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på tre av stavene som har utskårne føtter.
  Lokk og ører har malt skurddekor. Lokket har skurd med palmettmotiv i nyklassisistisk stil. Korpus er rosemalt med en enkel, tydelig ranke med lite utviklet bladverk. Fargebruken på både skurd og rosemalingen er holdt i det seine 1700-tallets, det tidlige 1800-tallets mørkere grønne og gule farger.
  I ambarbunnet er det innrisset en seksbladrose.

  Expand text Collapse text
• DesignationAmbar
• Alternative nameGrautembar
• Precise designationGrøtambar
• IdentifierLBY0098
• Indexing termMat Beholdere Oppbevaring Treskjæring Trearbeid Folkekunst
• Type Thing

• Inscription
  • Innskrift: Seksbladrose

• Dimensions value
  • Breddefot til fot27.5 cm
  • Høydefot til ørekant29.0 cm
  • Dybdeindre mål10.0 cm
  • Diameterindre mål, bunn24.0 cm
  • Diameterindre mål, korpuskant23.5 cm
  Expand text Collapse text

• MaterialsTre

• ColourRødbrun (bunnfarge) Grønn (mørk) Gul (mørk)

• TechniquesLagga, 10 stavar.

• Decoration techniquesRosemåla, rissa

• Other information

  DEKOR.

  Første fase av nyklassisismen (Louis XVI 1780-1810) avløyste rokokkoens uro med symmetri og ro. Annen del var Empiren fra 1810-1830 som bl.a. var karakterisert ved enkelthet i skurden og store tomme flater med enkle former.

  VERNESYMBOLER.

  I datidens bondesamfunn var melkeprodukt en viktig ernærings- og inntektskilde. Og alt som var betydningsfullt måtte vernes på beste måte mot skadelige påvirkninger, slik som onde makter.

  SEKSBLADROSEN.

  Er kjent i Norge fra eldre jernalder. Er mye brukt under lagga trekar ofte med en sirkel rundt. Trolig ment som et vern mot onde makter eller som lykkebringende symbol, når man finner den på melke-, melkar, drikkekanner o.l. (s. 58). Produkter som var nødvendige for å opprettholde gårdens økonomi og tilfredsstille beboernes matbehov trengte særlig beskyttelse mot onde makter.

  AMBAREN.

  I skriftlige kilder omtales ambaren for første gang i Christen Jensens Glosebog fra 1646. En ambar eller dall er et lagget kar med lokk. Ambaren kan bæres etter et håndtak i tverrtreet på lokket. Lokket festes mellom to forlengede staver ved hjelp av en tapp og en låsepinne.

  Ambaren ble først og fremst brukt til å oppbevare og transportere melkeprodukter og grøt. Rømmen ble gjerne samlet i en ambar som var så stor at det tilsvarte en kinning. Det ferdige smøret ble også lagret i en ambar.

  GRØTAMBAREN som ble brukt til barselsgrøt eller gjestebudskost skilte seg ut fra ambrene som var i daglig bruk. Grøtambrene hadde vanligvis tre eller fire føtter. Det gikk prestisje i å ha en vakker ambar som ble brukt til sending. En slik ambar var gjerne dekorert med treskurd, svidekor eller rosemaling.

  Når man tidligere ble bedt på gjestebud hadde man med "sending" av mat til vertsfolket. Sendingene la man i fint forarbeidet sendingskorger eller grøtembare. For å holde grøten varm ble embaren dekt med et fint klede, grøtkledet, ofte av lin og med blonde i den ene enden. Grøtkledet ble holdt på plass av "grøtbåndet", som ble bundet på en spesiell måte.

  Expand text Collapse text
• Style/ Period/ Group/ MovementNyklassisisme