"Ølkrus med ringforma ornament på loket. Grønmaala" (jvf. Katalog 1925...).
Fasettert stavkanne med form som smalner til oppover. Ca. 1,4 liter. Fire gjorder. Hvelvet lokk, innhult på undersiden. Lokket er hengslet og har både lokkåpner og lokkgrep. Lokket er festet med en tretapp gjennom lokkåpneren og hanken sine ører. Lokket dreier seg ved hjelp av tretappen som fungerer som en aksel. Hank med en bøyd avslutning nedentil. Ingen føtter.
Dekor. Skurd på lokket med olavsknute som motiv. Lokkåpner formet som en blomsterknopp. Kannen har grønnmalt lokk. Grønnmalingen på korpus og gjorder ser ut til å ha vært vasket bort på et tidspunkt. Før i tiden brukte man såpe av sauetalg og lut, en sterk såpe som kunne gå ut over malingen.
SYMBOLSK DEKOR.
Knuter.
Knuter var heksenes viktigste hjelpemiddel i den svarte magien, men kunne også brukes som vern mot onde makter. Valknuter eller Olavsknuter er ofte sett på låvedører og i bunnen på kar for oppbevaring av fødevarer. Beskyttelse av fødevarer var viktig, herunder øllet. Valknuten har vært det mest utbredte tegnet i Norge, særlig populært i middelalderen.
DRIKKEKANNER er drikkekar til øl eller annen drikk. Drikkekanner har hank i siden og hengslet lokk. De har oftest rundt tverrsnitt med rette eller bukete sider, men det forekommer også kanner med sekskantet eller rektangulært tverrsnitt. Betegnelsen kanne er fra gammelt av bare brukt om kar av tre, metall eller bein. Tilsvarende kar av glass eller keramikk kalles krus.
Størrelsen på drikkekanner kan variere fra ca. 0,2 til omkring 8 liter. En del av de største kannene har trolig vært brukt som skjenkekanner. Men det er vanskelig å trekke et klart skille her, og betegnelsen drikkekanne brukes derfor om alle kanner uten nebb eller tut.
Typologi.
Kannene har tre grunnformer den koniske, den sylindriske og den fasetterte. En variant er den polygonale formen, 8- eller 10-kantet. Stavkannen som smalner til oppover tenderer mot den sylindriske formen, men er fasettert slik stavene danner hver sin fase i korpussiden.
Lokk.
Stavkannene har oftest buet eller hvelvet lokk, påvirket av arbeider i keramikk eller sølv. Forekommer hyppig på Østlandet med rik skurd.
Skurd.
Kanner med den rikeste skurden finner man oftest i Gudbrandsdalen. De har oftest hank med en bøyd avslutning nedentil og kan være formet som en dyrehals eller bladknopp.
Tilhører Aukrustsamlingen
Første eier Olav Aukrust. Andre eier Lom Heimbygdlag fra 1925. Siste eier Lom kommune fra 2008 jf. samarbeidsavtale mellom Lom kommune og Gudbrandsdalsmusea.
Your message will be sent to Gudbrandsdalsmusea.
Your folders, sorted by last used
Add to a folder or view your own folders
Add to a folder or view your own folders
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».