Kanne

About the object

• about
  Kanne på ca. 3 liter. Konisk form, lagget, ni gjorder festet med små spiker; nytt hvelvet, hengslet lokk med spirformet lokkgrep, flat underside, skrånende overside. Hank med en bøyd avslutning nedentil. Toppen av hanken er festet mellom to ører på lokket og dreier seg ved hjelp av en tretapp stukket gjennom ørene og håndtaket s...

  Kanne på ca. 3 liter. Konisk form, lagget, ni gjorder festet med små spiker; nytt hvelvet, hengslet lokk med spirformet lokkgrep, flat underside, skrånende overside. Hank med en bøyd avslutning nedentil. Toppen av hanken er festet mellom to ører på lokket og dreier seg ved hjelp av en tretapp stukket gjennom ørene og håndtaket som en aksel.
  Dekor og inskripsjon. Enkel svidekor. Under bunnen et bumerke som har etterliknet kongemonogrammene: et C med et syvtall i åpningen og en (tretakket) krone over.

  Expand text Collapse text
• DesignationKanne
• Alternative name
  • Tankar (Dialekt)
  • Øltankar (Betegnelse som er brukt i eldre protokoller)
• Precise designation
  • Tutekanne
  • Ølkanne
  • Skjenkekanne
  • Pipekanne
• IdentifierLBY0103
• Indexing termServering Drikker Treskjæring Trearbeid Folkekunst
• Type Thing

• Inscription
  • Innskrift (E med 3 prikker over i en skjellform): E
  • Innskrift (i åpningen til C'et er det innrisset et syvtall. Over C'et en tretakket krone): C 7

• Dimensions value
  • Høydebunn til topp lokkgrep32.5 cm
  • Breddetutspiss til hankkant30.0 cm
  • Dybdeindre mål22.5 cm
  • Diameterindre mål, topp korpus12.0 cm
  • Diameterindre mål, bunn17.0 cm
  • Rominnholdca.3.0 l
  Expand text Collapse text

• MaterialsTre

• ColourUbehandlet

• TechniquesLagga - 14 staver

• Decoration techniquesSvidekor

• Other information

  TUTEKANNE.

  Tutekanne, pipekanne eller tankar er et skjenkekar til øl. Ølet var oppbevart i tønner som gjerne sto i kjelleren. Fra tønnene kunne man så tappe ølet over i tutekanner for så å helle det over i ølboller eller andre kar som gjestene kunne drikke av.

  De fleste tutekanner av tre har en konisk form. Men inspirert av kanner i metall, glass og keramikk, får vi også laggete kanner med buket korpus og innsnevret rett hals

  Betegnelsene tutekanne og tankar brukes noe om hverandre når kannene er laget av tre, men i hovedsak brukes betegnelsen tutekanne om kanner med hengslet lokk og tankar om kanner med en innfelt plate i toppen. Laggete kanner er gjerne dekorert med maling eller svidd dekor, mens de dreide kannene kan være malt eller ha skåret dekor.

  Bevarte skjenkekanner er primært fra 17- og 1800-tallet, noen få fra middelalderen. Skjenkekannene er stort sett over H 35 cm, mens drikkekanner stort sett er mindre.

  Lokkene kan være flate eller hvelvete. Er de hvelvet er de som regel innhult på undersiden. Lokkgrepene som sitter midt på lokket kan ha form som spir, blad, kule, menneske-, eller.

  Den dekorative betoningen av håndtaket nedentil er et typisk trekk hentet fra europeiske kanner. Særlig tyske.

  På stavkannene ligger toppen av håndtaket ofte mellom to ører på lokket og dreier seg ved hjelp av en tretapp stukket gjennom ørene og håndtaket som en aksel.

  BUMERKER.

  Et bumerke er et kjennetegn og eiermerke som fra gammel tid og til begynnelsen av 1900-tallet ble anbrakt på hus, redskaper, bruksting og dyr (femerker), både i Norge og i andre land.

  Bumerket var personlig, men kunne også følge en gård eller en slekt gjennom noen generasjoner, og da oftest med stadig nye småendringer i merkets utseende. Bumerkene er dannet av enkle streker uten faste farger. Bumerker kan bestå av runer, bokstaver, tall, internasjonale figurer som kors og stjerner, konturene til enkle geometriske figurer eller redskaper og lignende. Bumerker ble også brukt som underskrift av folk som ikke kunne skrive.

  Expand text Collapse text