Livsfrise med tre hovedmotiver. 1. Ungdom. By med tårn, hus, et dyrepar og en flyvende fugl overfor en ung, ugift kvinne med blomsterkrans, som kan symbolisere naturen, dvs. drifte ...
Livsfrise med tre hovedmotiver. 1. Ungdom. By med tårn, hus, et dyrepar og en flyvende fugl overfor en ung, ugift kvinne med blomsterkrans, som kan symbolisere naturen, dvs. driftene som vekkes. 2. Ekteskapet & forplantningen. Et ektepar forsan en sittende hare og et hus med tårn og røyk opp fra pipen. Harens store forplantningsevne har gjort den til et symbol for fruktbarhet. Når fuglene la egg og harene fødte mange unger om våren, ble de symboler for livet som våknet opp etter vinterdvalen om våren. 3. Alderdommen. En gammel kvinne med stokk på vei bort fra byens huse.
About the object
about
Ambar med skåret blomster- og bladdekor på lokk, grep, ører og føtter. Blomsterdekoren er holdt i sterke gule, oransje og røde farger. Bladdeoren er mørkgrønn på lokket og lysere grønn på føtter og ører. De fri feltene på lokket er dekt med runde hakk.
Korpus er dekket med en malt livsfrise med figurmotiv. Å dømme ut fra de urb...
Ambar med skåret blomster- og bladdekor på lokk, grep, ører og føtter. Blomsterdekoren er holdt i sterke gule, oransje og røde farger. Bladdeoren er mørkgrønn på lokket og lysere grønn på føtter og ører. De fri feltene på lokket er dekt med runde hakk.
Korpus er dekket med en malt livsfrise med figurmotiv. Å dømme ut fra de urbane motivene i livfrisen har maleren sannsynligvis brukt de nye fargerike, litografiske trykkene fra Neuruppin i Tyskland som forelegg. Disse var særlig populære i perioden mellom 1840 og 1860.
SubjectLivsfrise med tre hovedmotiver. 1. Ungdom. By med tårn, hus, et dyrepar og en flyvende fugl overfor en ung, ugift kvinne med blomsterkrans, som kan symbolisere naturen, dvs. driftene som vekkes. 2. Ekteskapet & forplantningen. Et ektepar forsan en sittende hare og et hus med tårn og røyk opp fra pipen. Harens store forplantningsevne har gjort den til et symbol for fruktbarhet. Når fuglene la egg og harene fødte mange unger om våren, ble de symboler for livet som våknet opp etter vinterdvalen om våren. 3. Alderdommen. En gammel kvinne med stokk på vei bort fra byens huse.
Figurmaling i Gudbrandsdalen kan deles inn i to perioder. Første periode der Per Veggum (1768-1836) dominerte. Andre perioden som begynte med Rasmus Garmo (født 1800) rundt 1820-tallet og som ble avsluttet rundt 1880-tallet av elevene hans Syver Valde (født 1821), Ola Valde (født 1829) fra Vågå og Hans Stokstad i Lesja (født 1829).
Veggum som begynte å male noe før 1790 benyttet kobberstikk som forelegg. Malerne etter Veggum brukte de nye fargerike, litografiske trykkene fra Neuruppin i Tyskland, som var særlig populære i perioden mellom 1840 og 1860.
AMBAREN.
I skriftlige kilder omtales ambaren for første gang i Christen Jensens Glosebog fra 1646. En ambar eller dall er et lagget kar med lokk. Ambaren kan bæres etter et håndtak i tverrtreet på lokket. Lokket festes mellom to forlengede staver ved hjelp av en tapp og en låsepinne.
Ambaren ble først og fremst brukt til å oppbevare og transportere melkeprodukter og grøt. Rømmen ble gjerne samlet i en ambar som var så stor at det tilsvarte en kinning. Det ferdige smøret ble også lagret i en ambar.
GRØTAMBAREN som ble brukt til barselsgrøt eller gjestebudskost skilte seg ut fra ambrene som var i daglig bruk. Grøtambrene hadde vanligvis tre eller fire føtter. Det gikk prestisje i å ha en vakker ambar som ble brukt til sending. En slik ambar var gjerne dekorert med treskurd, svidekor eller rosemaling.
Når man tidligere ble bedt på gjestebud hadde man med "sending" av mat til vertsfolket. Sendingene la man i fint forarbeidet sendingskorger eller grøtembare. For å holde grøten varm ble embaren dekt med et fint klede, grøtkledet, ofte av lin og med blonde i den ene enden. Grøtkledet ble holdt på plass av "grøtbåndet", som ble bundet på en spesiell måte.
Jvf. Kjøpstilbud 23.10.1978 er objektet fra Rust i Lom. Tidligste kjente eier er Torø Gunnarsdotter Rust (1820-1902), jvf. inskripsjonen T.G.D.R. 1849 på bunnen av amberet. Neste eier var dattren hennes Mari Erlandsdotter Rust (1860-1931) gift i 1895 med stortingsrepresentant Anders Veum Jørgensen (1836-1932). Barnet deres Tordis Veum Jørgensen er siste eier og selger.
Dekormaleren kan muligvis være blant 2. generasjons figurnalerne i Gudbrandsdalen: Rasmus Garmo (født 1800) eller en av Garmos elever: Syver Valde (født 1821), Ola Valde (født 1829) fra Vågå og Hans Stokstad fra Lesja (født 1829).
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».