Dør

About the object

• about
  Rosemalt inngangsdør til stue fra 1761. Døren har klinkelås med klinke utvendig og håndtak med vippemekanisme på stuesiden. I tillegg har døren på den øverste femtedelen montert en skyvelås som kan låses utefra med nøkkel og inne fra stuen ved hjelp av en skyvemekanisme. På stuesiden er klinkelåsen omkranset av bemalt jerndekor...

  Rosemalt inngangsdør til stue fra 1761. Døren har klinkelås med klinke utvendig og håndtak med vippemekanisme på stuesiden. I tillegg har døren på den øverste femtedelen montert en skyvelås som kan låses utefra med nøkkel og inne fra stuen ved hjelp av en skyvemekanisme.
  På stuesiden er klinkelåsen omkranset av bemalt jerndekor. På yttersiden har døren to store dekorgangjern. Dørrammen er på stuesiden festet med treplugger og har to rektangulære, rosemalte dørespeil med landskapsmotiv. Speilene er rammet inn med en gullbemalt, profilert liste. Treverket på både utsiden og stuesiden er ådret med en rødlig nyanse.

  Expand text Collapse text
• DesignationDør
• IdentifierLBY1412
• Indexing termBygningsdeler Rosemaling Dørlåser Ådring Dekorasjon Mahogniådring
• Specific subject termsRosemaling Dekorasjoner
• SubjectLandskap med tre tre trær på grønn slette og turkis himmel. Trær med grønt bladverk og brune stammer. Landskapet er rammet inn med rød kant innerst etterfulgt av en bred svart kant og ytterst en kant i gull.
• Type Thing

• Inscription
  • Innskrift (R I S står antakelig for Rasmus Ingrid Jonsson): R I S 1761

• Dimensions value
  • Høyde172.0 cm
  • Bredde171.0 cm

• MaterialsJern

• ColourSvart Rød Turkis Brun Grønn

• TechniquesSmidd Ådring

• Other information

  KLINKELÅS. Klinkelåsen har vært brukt i Norge siden 1600-tallet. På hele 1700-tallet var den i vanlig bruk. Omkring 1800 kom imidlertid låsekasser med fjærbelastet sperre i vanlig bruk.

  Selv om låsetypen har forsvunnet, brukes fortsatt «dørklinke» om et dørhåndtak.

  En klinkelås er en gammeldags innretning for å lukke og åpne dører. Klinkelåsen kan ikke låses og brukes derfor bare på innvendige dører. Låsen består av en slå av jern med et smidd håndtak i enden.

  ROSEMALING. Man regner med en innledningsfase for rosemalingen i perioden 1740-1800 der lokale stilformer utvikles, en gjennombruds-/blomstringsfase ca. 1800-1840, en nedgangstid i perioden 1850-1880 og en fase med langsomt opphør fra 1880-årene.

  Dominerende stilarter var barokk og rokokko 1750-1850, rokokko særlig fra 1800-

  Generelt for rosemalere: motivvalget var preget av todimensjonale bladranker og blomsteranker.

  1650-1700: enkle farger og kraftige svarte konturer; forkjærlighet for store blomstervaser i renessanse og barokkstil med bibelske motiv.

  1750: Malere fra den tidlige perioden rundt 1750-tallet har mindre tilknytning til rokokkoen og oftere utgangspunkt i eldre kirkemaling i renessanse- og barokkstil med store bladranker, store blomster/roser og ev. bibelske motiv.

  Rokkoperioden: vanligste motivene var blomster, tulipaner; kartusj med c-former, muslingskall, blomster og andre motiv; skråstilt sprinkelverk.

  Nyklassisme, Louis XVI: urner, vaser, småblomstrede border, blomsterurner, symmetri.

  Lys blå farge ofte brukt på kister/skrin i perioden ca. 1700-1790 (VHV0008). Etter 1790-tallet ble det brukt en mørkere blå brunfarge (skrin/kister).

  Fra rundt 1800 får man en ny trend i

  Gudbrandsdalen med brun, grønn, hvit som bunnfarge på skap og paneler. Blomster ble nu malt realistiske. Stilendringen var påvirket av Per Veggum, Vågå, 1768-1836. Fra sin læretid på Røros tok han med rokokko- og Louis XVI stillen og inkorporerte den i sin maling og treskjæring. Veggums mest brukte element var rocailleformer og naturalistiske blomster.

  Expand text Collapse text