1
9
100
Øse, lagd av aluminium. Den delen av gjenstanden som ble brukt til løfte væske fra en beholder til en annen, er noenlunde halvkuleformet og kan romme 60-70 milliliter. Denne skålformete beholderen har en antydning til et «nebb» på ei side av overkanten. Diameteren, målt utenom nebbet, er cirka 7,1 centimeter. Beholderen er drøyt 3,0 centimeter høy, målt fra underside til overkant. På utsida av den skålformete delen av øsa er det påklinket et skaft med en krok i den ytre enden. Skaftet er 20 centimeter langt, målt fra kanten av den skålformete behoilderen. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øse, lagd av aluminium. Den delen av gjenstanden som ble brukt til løfte væske fra en beholder til en annen, er noenlunde halvkuleformet og kan romme 60-70 milliliter. Denne skålformete beholderen har en antydning til et «nebb» på ei side av overkanten. Diameteren, målt utenom nebbet, er cirka 7,1 centimeter. Beholderen er drøyt 3,0 centimeter høy, målt fra underside til overkant. På utsida av den skålformete delen av øsa er det påklinket et skaft med en krok i den ytre enden. Skaftet er 20 centimeter langt, målt fra kanten av den skålformete behoilderen. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øse, lagd av aluminium. Den delen av gjenstanden som ble brukt til løfte væske fra en beholder til en annen, er noenlunde halvkuleformet og kan romme 60-70 milliliter. Denne skålformete beholderen har en antydning til et «nebb» på ei side av overkanten. Diameteren, målt utenom nebbet, er cirka 7,1 centimeter. Beholderen er drøyt 3,0 centimeter høy, målt fra underside til overkant. På utsida av den skålformete delen av øsa er det påklinket et skaft med en krok i den ytre enden. Skaftet er 20 centimeter langt, målt fra kanten av den skålformete behoilderen. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øse, lagd av aluminium. Den delen av gjenstanden som ble brukt til løfte væske fra en beholder til en annen, er noenlunde halvkuleformet og kan romme 60-70 milliliter. Denne skålformete beholderen har en antydning til et «nebb» på ei side av overkanten. Diameteren, målt utenom nebbet, er cirka 7,1 centimeter. Beholderen er drøyt 3,0 centimeter høy, målt fra underside til overkant. På utsida av den skålformete delen av øsa er det påklinket et skaft med en krok i den ytre enden. Skaftet er 20 centimeter langt, målt fra kanten av den skålformete behoilderen. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øse, lagd av aluminium. Den delen av gjenstanden som ble brukt til løfte væske fra en beholder til en annen, er noenlunde halvkuleformet og kan romme 60-70 milliliter. Denne skålformete beholderen har en antydning til et «nebb» på ei side av overkanten. Diameteren, målt utenom nebbet, er cirka 7,1 centimeter. Beholderen er drøyt 3,0 centimeter høy, målt fra underside til overkant. På utsida av den skålformete delen av øsa er det påklinket et skaft med en krok i den ytre enden. Skaftet er 20 centimeter langt, målt fra kanten av den skålformete behoilderen. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øse, lagd av aluminium. Den delen av gjenstanden som ble brukt til løfte væske fra en beholder til en annen, er noenlunde halvkuleformet og kan romme 60-70 milliliter. Denne skålformete beholderen har en antydning til et «nebb» på ei side av overkanten. Diameteren, målt utenom nebbet, er cirka 7,1 centimeter. Beholderen er drøyt 3,0 centimeter høy, målt fra underside til overkant. På utsida av den skålformete delen av øsa er det påklinket et skaft med en krok i den ytre enden. Skaftet er 20 centimeter langt, målt fra kanten av den skålformete behoilderen. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øse, lagd av aluminium. Den delen av gjenstanden som ble brukt til løfte væske fra en beholder til en annen, er noenlunde halvkuleformet og kan romme 60-70 milliliter. Denne skålformete beholderen har en antydning til et «nebb» på ei side av overkanten. Diameteren, målt utenom nebbet, er cirka 7,1 centimeter. Beholderen er drøyt 3,0 centimeter høy, målt fra underside til overkant. På utsida av den skålformete delen av øsa er det påklinket et skaft med en krok i den ytre enden. Skaftet er 20 centimeter langt, målt fra kanten av den skålformete behoilderen. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øse, lagd av aluminium. Den delen av gjenstanden som ble brukt til løfte væske fra en beholder til en annen, er noenlunde halvkuleformet og kan romme 60-70 milliliter. Denne skålformete beholderen har en antydning til et «nebb» på ei side av overkanten. Diameteren, målt utenom nebbet, er cirka 7,1 centimeter. Beholderen er drøyt 3,0 centimeter høy, målt fra underside til overkant. På utsida av den skålformete delen av øsa er det påklinket et skaft med en krok i den ytre enden. Skaftet er 20 centimeter langt, målt fra kanten av den skålformete behoilderen. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øse, lagd av aluminium. Den delen av gjenstanden som ble brukt til løfte væske fra en beholder til en annen, er noenlunde halvkuleformet og kan romme 60-70 milliliter. Denne skålformete beholderen har en antydning til et «nebb» på ei side av overkanten. Diameteren, målt utenom nebbet, er cirka 7,1 centimeter. Beholderen er drøyt 3,0 centimeter høy, målt fra underside til overkant. På utsida av den skålformete delen av øsa er det påklinket et skaft med en krok i den ytre enden. Skaftet er 20 centimeter langt, målt fra kanten av den skålformete behoilderen. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo