Sukkersaks, altså et redskap til å dele opp sukkerkladder i mindre biter. Gjenstanden er bygd som ei åpen kasse med den nevnte saksa montert på overkanten. Beholderen er bygd på ei treplate som måler 24,7 X 20,4 og er cirka 7 millimeter tjukk. På dette underlaget er det påspikret ei kasse med 9 millimeter tjukke sidevegger, som er sinket sammen i de vinkelrette hjørnene. Veggene i kassa er 8,3 centimeter høye i den fremre enden og 13,8 centimeter høy i den bakre enden. Disse høydemålene er tratt innvendig, ned mot botnplatas overside. Sjølve saksa er montert på tvers, om lag midt på den åpne kassa. Den består av to smijernsbøyler som er hengslet sammen ved hjelp av et beslag, bestående av to jernplater, ei på hver side av bøylenes ytterender, som er festet med klinknagler. Den bedre bøyla er skrudd fast til beholderens yttervegger, med den konvekse sida nedovervendt. Sentralt på den oppvervendte, konkave sida av denne bøyla er det ei oppoverpekende tann. Den øvre bøyla er montert med den konvekse sida oppovervendt. Også her er det ei forholdsvis kvass tann sentralt på den nedovervendte konvekse sida. I den ikke fasthengslete enden av den øvre bøyla er det et 9,4 centimeter langt treskaft. Den som skulle dele opp de store sukkerklumpene kunne altså heve dette handtaket, plassere sukkeret, som hun eller han holdt med venstre hånd over den lave delen av beholderen og presse den øvre bøyla nedover ved hjelp av høyrehånd. På denne måte ble sukkerklumpen kløyvd i to eller flere biter. Beholderens yttervegger og de øvre delene av innerveggene er malt med rosa maling.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sukkersaks, altså et redskap til å dele opp sukkerkladder i mindre biter. Gjenstanden er bygd som ei åpen kasse med den nevnte saksa montert på overkanten. Beholderen er bygd på ei treplate som måler 24,7 X 20,4 og er cirka 7 millimeter tjukk. På dette underlaget er det påspikret ei kasse med 9 millimeter tjukke sidevegger, som er sinket sammen i de vinkelrette hjørnene. Veggene i kassa er 8,3 centimeter høye i den fremre enden og 13,8 centimeter høy i den bakre enden. Disse høydemålene er tratt innvendig, ned mot botnplatas overside. Sjølve saksa er montert på tvers, om lag midt på den åpne kassa. Den består av to smijernsbøyler som er hengslet sammen ved hjelp av et beslag, bestående av to jernplater, ei på hver side av bøylenes ytterender, som er festet med klinknagler. Den bedre bøyla er skrudd fast til beholderens yttervegger, med den konvekse sida nedovervendt. Sentralt på den oppvervendte, konkave sida av denne bøyla er det ei oppoverpekende tann. Den øvre bøyla er montert med den konvekse sida oppovervendt. Også her er det ei forholdsvis kvass tann sentralt på den nedovervendte konvekse sida. I den ikke fasthengslete enden av den øvre bøyla er det et 9,4 centimeter langt treskaft. Den som skulle dele opp de store sukkerklumpene kunne altså heve dette handtaket, plassere sukkeret, som hun eller han holdt med venstre hånd over den lave delen av beholderen og presse den øvre bøyla nedover ved hjelp av høyrehånd. På denne måte ble sukkerklumpen kløyvd i to eller flere biter. Beholderens yttervegger og de øvre delene av innerveggene er malt med rosa maling.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sukkersaks, altså et redskap til å dele opp sukkerkladder i mindre biter. Gjenstanden er bygd som ei åpen kasse med den nevnte saksa montert på overkanten. Beholderen er bygd på ei treplate som måler 24,7 X 20,4 og er cirka 7 millimeter tjukk. På dette underlaget er det påspikret ei kasse med 9 millimeter tjukke sidevegger, som er sinket sammen i de vinkelrette hjørnene. Veggene i kassa er 8,3 centimeter høye i den fremre enden og 13,8 centimeter høy i den bakre enden. Disse høydemålene er tratt innvendig, ned mot botnplatas overside. Sjølve saksa er montert på tvers, om lag midt på den åpne kassa. Den består av to smijernsbøyler som er hengslet sammen ved hjelp av et beslag, bestående av to jernplater, ei på hver side av bøylenes ytterender, som er festet med klinknagler. Den bedre bøyla er skrudd fast til beholderens yttervegger, med den konvekse sida nedovervendt. Sentralt på den oppvervendte, konkave sida av denne bøyla er det ei oppoverpekende tann. Den øvre bøyla er montert med den konvekse sida oppovervendt. Også her er det ei forholdsvis kvass tann sentralt på den nedovervendte konvekse sida. I den ikke fasthengslete enden av den øvre bøyla er det et 9,4 centimeter langt treskaft. Den som skulle dele opp de store sukkerklumpene kunne altså heve dette handtaket, plassere sukkeret, som hun eller han holdt med venstre hånd over den lave delen av beholderen og presse den øvre bøyla nedover ved hjelp av høyrehånd. På denne måte ble sukkerklumpen kløyvd i to eller flere biter. Beholderens yttervegger og de øvre delene av innerveggene er malt med rosa maling.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sukkersaks, altså et redskap til å dele opp sukkerkladder i mindre biter. Gjenstanden er bygd som ei åpen kasse med den nevnte saksa montert på overkanten. Beholderen er bygd på ei treplate som måler 24,7 X 20,4 og er cirka 7 millimeter tjukk. På dette underlaget er det påspikret ei kasse med 9 millimeter tjukke sidevegger, som er sinket sammen i de vinkelrette hjørnene. Veggene i kassa er 8,3 centimeter høye i den fremre enden og 13,8 centimeter høy i den bakre enden. Disse høydemålene er tratt innvendig, ned mot botnplatas overside. Sjølve saksa er montert på tvers, om lag midt på den åpne kassa. Den består av to smijernsbøyler som er hengslet sammen ved hjelp av et beslag, bestående av to jernplater, ei på hver side av bøylenes ytterender, som er festet med klinknagler. Den bedre bøyla er skrudd fast til beholderens yttervegger, med den konvekse sida nedovervendt. Sentralt på den oppvervendte, konkave sida av denne bøyla er det ei oppoverpekende tann. Den øvre bøyla er montert med den konvekse sida oppovervendt. Også her er det ei forholdsvis kvass tann sentralt på den nedovervendte konvekse sida. I den ikke fasthengslete enden av den øvre bøyla er det et 9,4 centimeter langt treskaft. Den som skulle dele opp de store sukkerklumpene kunne altså heve dette handtaket, plassere sukkeret, som hun eller han holdt med venstre hånd over den lave delen av beholderen og presse den øvre bøyla nedover ved hjelp av høyrehånd. På denne måte ble sukkerklumpen kløyvd i to eller flere biter. Beholderens yttervegger og de øvre delene av innerveggene er malt med rosa maling.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sukkersaks, altså et redskap til å dele opp sukkerkladder i mindre biter. Gjenstanden er bygd som ei åpen kasse med den nevnte saksa montert på overkanten. Beholderen er bygd på ei treplate som måler 24,7 X 20,4 og er cirka 7 millimeter tjukk. På dette underlaget er det påspikret ei kasse med 9 millimeter tjukke sidevegger, som er sinket sammen i de vinkelrette hjørnene. Veggene i kassa er 8,3 centimeter høye i den fremre enden og 13,8 centimeter høy i den bakre enden. Disse høydemålene er tratt innvendig, ned mot botnplatas overside. Sjølve saksa er montert på tvers, om lag midt på den åpne kassa. Den består av to smijernsbøyler som er hengslet sammen ved hjelp av et beslag, bestående av to jernplater, ei på hver side av bøylenes ytterender, som er festet med klinknagler. Den bedre bøyla er skrudd fast til beholderens yttervegger, med den konvekse sida nedovervendt. Sentralt på den oppvervendte, konkave sida av denne bøyla er det ei oppoverpekende tann. Den øvre bøyla er montert med den konvekse sida oppovervendt. Også her er det ei forholdsvis kvass tann sentralt på den nedovervendte konvekse sida. I den ikke fasthengslete enden av den øvre bøyla er det et 9,4 centimeter langt treskaft. Den som skulle dele opp de store sukkerklumpene kunne altså heve dette handtaket, plassere sukkeret, som hun eller han holdt med venstre hånd over den lave delen av beholderen og presse den øvre bøyla nedover ved hjelp av høyrehånd. På denne måte ble sukkerklumpen kløyvd i to eller flere biter. Beholderens yttervegger og de øvre delene av innerveggene er malt med rosa maling.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sukkersaks, altså et redskap til å dele opp sukkerkladder i mindre biter. Gjenstanden er bygd som ei åpen kasse med den nevnte saksa montert på overkanten. Beholderen er bygd på ei treplate som måler 24,7 X 20,4 og er cirka 7 millimeter tjukk. På dette underlaget er det påspikret ei kasse med 9 millimeter tjukke sidevegger, som er sinket sammen i de vinkelrette hjørnene. Veggene i kassa er 8,3 centimeter høye i den fremre enden og 13,8 centimeter høy i den bakre enden. Disse høydemålene er tratt innvendig, ned mot botnplatas overside. Sjølve saksa er montert på tvers, om lag midt på den åpne kassa. Den består av to smijernsbøyler som er hengslet sammen ved hjelp av et beslag, bestående av to jernplater, ei på hver side av bøylenes ytterender, som er festet med klinknagler. Den bedre bøyla er skrudd fast til beholderens yttervegger, med den konvekse sida nedovervendt. Sentralt på den oppvervendte, konkave sida av denne bøyla er det ei oppoverpekende tann. Den øvre bøyla er montert med den konvekse sida oppovervendt. Også her er det ei forholdsvis kvass tann sentralt på den nedovervendte konvekse sida. I den ikke fasthengslete enden av den øvre bøyla er det et 9,4 centimeter langt treskaft. Den som skulle dele opp de store sukkerklumpene kunne altså heve dette handtaket, plassere sukkeret, som hun eller han holdt med venstre hånd over den lave delen av beholderen og presse den øvre bøyla nedover ved hjelp av høyrehånd. På denne måte ble sukkerklumpen kløyvd i to eller flere biter. Beholderens yttervegger og de øvre delene av innerveggene er malt med rosa maling.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
