Injeksjonsflak

UNIGROUT injeksjonsflak lagd i Sverige av Atlas Copco Craelius AB. (Craelius ble i sin tid kjøpt opp av Atlas Copco, firmaene heter nå (2023) Epiroc). Museet antar at utstyret ble produsert i perioden 2000-2010 men det høyst usikkert. Flaket har blitt brukt av Veidekke ASA og gitt til museet etter endt bruk. Maskinsjefen i Veidekke ASA, Knut Egge sørget for å donere flaket til museet før han gikk av som pensjonist.

Ola Woldmo forteller at injeksjon står for 30-40 % av byggetid og kostnad i de store infrastruktur prosjektene i dag og injeksjonsflaket viser hvordan tunneler har blitt sikret mot innlekkasjer. I dag (2023) benyttes store bilmonterte injeksjonsrigger med løftekorg. Injeksjon benyttes også på damanlegg og i byggegroper. Sement brukes som tettemiddel,

Fra firmaet Multibetong har vi sakset følgende fra deres nettside:

Injeksjon

Tetting og stabilisering i fjell, og betongkonstruksjoner. Metoden brukes for å gjenoppbygge skadet betong og er effektiv ved sprekkdannelser og lekkasjer.

Injiseringsmassen presses inn i åpne porer og sprekker under trykk og utvider seg i kontakt med fuktighet, slik at risset tettes. Hensikt og fukttilstand vil være bestemmende for valg av metode og materialer.

Injeksjon ved vannlekkasjer i fjell og betong kan deles i 2 hovedgrupper:

► Sement injeksjon benyttes for å tette lekkasjer ved damanlegg og tuneller. Ved injisering av sement fyller man opp sprekker og tomrom. Sementinjeksjon egner seg også godt til stabilisering av løsmasser.

► Kjemisk injeksjon benyttes ved tetting av mindre riss og sprekker i fjell og betongkonstruksjoner.

Produksjon: 2000 - 2010 (Antatt av NVM.)