1
6
100
Orv - skaftdelen til en ljå - et redskap som ble brukt til å slå gras som skulle tørkes og brukes som stråfôr til husdyr, stundom også til å slå kornstrå som skulle samles i band og tørkes før de kunne kjøres i hus og treskes. Dette orvet er 184 centimeter langt. Det er lagd av granvirke. Den frermre eller ytre delen av orvet er avrundet, med unntak av en skrå fas i ytterenden, som skulle tjene som anlegg for den lille vinklete avrmen i den indre enden av ljåbladet. Fra denne fremre enden og oppover blir tverrsnittet på orvet gradvis mer kvadratisk. Cirka 87-90 centimeter fra den fremre enden, der det et inntappet et handtak - en såkalt «kakk» - er tverrmålet 3,5 X 3,5 centimeter. Den nevnte kakken, en rett pinne med ovalt tverrsnitt, er 13,2 centimeter lang. Tappen, som er skjult inne i orvet er ikke medregnet i dette målet. Den rette kakken skulle betjenes av slåttekarens høyre hand. Ovenfor denne kakken tynnes orvet i en lengde av cirka 40 centimeter, der det blir bredere igjen. Her er det inntappet en kakk til. Den er mer noe lengre enn den forrige (cirka 20,5 centimeter langs midtaksen), den er montert mer skrått og har en ergonomisk form slik at overflata skulle kunne tjene som et behagelig underlag for ballene bakerst på håndflata (thenar og hypothenar) samtidig som tommelen fikk godt grep rundt det ytre leddet. Den øvre eller ytre enden av orvet er formet som en forholdsvis bred (4,5 centimeter) og buet «stjert» som skulle ligge an mot øvre del av venstre underarm, uten å gnage på denne kroppsdelen. Den kakken som skulle betjenes med høyre hånd var antakelig ny da orvet ble overlatt til museet. Den later til å være lagd av bjørkevirke. Det er antakelig venstrehåndskakken også, men den har ei gråere og mer værslitt overflate. Her kan det se ut til at vinkelen i forhold til orvets lengderetning er noe justert i nyere tid ved hjelp av en liten trekile.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Orv - skaftdelen til en ljå - et redskap som ble brukt til å slå gras som skulle tørkes og brukes som stråfôr til husdyr, stundom også til å slå kornstrå som skulle samles i band og tørkes før de kunne kjøres i hus og treskes. Dette orvet er 184 centimeter langt. Det er lagd av granvirke. Den frermre eller ytre delen av orvet er avrundet, med unntak av en skrå fas i ytterenden, som skulle tjene som anlegg for den lille vinklete avrmen i den indre enden av ljåbladet. Fra denne fremre enden og oppover blir tverrsnittet på orvet gradvis mer kvadratisk. Cirka 87-90 centimeter fra den fremre enden, der det et inntappet et handtak - en såkalt «kakk» - er tverrmålet 3,5 X 3,5 centimeter. Den nevnte kakken, en rett pinne med ovalt tverrsnitt, er 13,2 centimeter lang. Tappen, som er skjult inne i orvet er ikke medregnet i dette målet. Den rette kakken skulle betjenes av slåttekarens høyre hand. Ovenfor denne kakken tynnes orvet i en lengde av cirka 40 centimeter, der det blir bredere igjen. Her er det inntappet en kakk til. Den er mer noe lengre enn den forrige (cirka 20,5 centimeter langs midtaksen), den er montert mer skrått og har en ergonomisk form slik at overflata skulle kunne tjene som et behagelig underlag for ballene bakerst på håndflata (thenar og hypothenar) samtidig som tommelen fikk godt grep rundt det ytre leddet. Den øvre eller ytre enden av orvet er formet som en forholdsvis bred (4,5 centimeter) og buet «stjert» som skulle ligge an mot øvre del av venstre underarm, uten å gnage på denne kroppsdelen. Den kakken som skulle betjenes med høyre hånd var antakelig ny da orvet ble overlatt til museet. Den later til å være lagd av bjørkevirke. Det er antakelig venstrehåndskakken også, men den har ei gråere og mer værslitt overflate. Her kan det se ut til at vinkelen i forhold til orvets lengderetning er noe justert i nyere tid ved hjelp av en liten trekile.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Orv - skaftdelen til en ljå - et redskap som ble brukt til å slå gras som skulle tørkes og brukes som stråfôr til husdyr, stundom også til å slå kornstrå som skulle samles i band og tørkes før de kunne kjøres i hus og treskes. Dette orvet er 184 centimeter langt. Det er lagd av granvirke. Den frermre eller ytre delen av orvet er avrundet, med unntak av en skrå fas i ytterenden, som skulle tjene som anlegg for den lille vinklete avrmen i den indre enden av ljåbladet. Fra denne fremre enden og oppover blir tverrsnittet på orvet gradvis mer kvadratisk. Cirka 87-90 centimeter fra den fremre enden, der det et inntappet et handtak - en såkalt «kakk» - er tverrmålet 3,5 X 3,5 centimeter. Den nevnte kakken, en rett pinne med ovalt tverrsnitt, er 13,2 centimeter lang. Tappen, som er skjult inne i orvet er ikke medregnet i dette målet. Den rette kakken skulle betjenes av slåttekarens høyre hand. Ovenfor denne kakken tynnes orvet i en lengde av cirka 40 centimeter, der det blir bredere igjen. Her er det inntappet en kakk til. Den er mer noe lengre enn den forrige (cirka 20,5 centimeter langs midtaksen), den er montert mer skrått og har en ergonomisk form slik at overflata skulle kunne tjene som et behagelig underlag for ballene bakerst på håndflata (thenar og hypothenar) samtidig som tommelen fikk godt grep rundt det ytre leddet. Den øvre eller ytre enden av orvet er formet som en forholdsvis bred (4,5 centimeter) og buet «stjert» som skulle ligge an mot øvre del av venstre underarm, uten å gnage på denne kroppsdelen. Den kakken som skulle betjenes med høyre hånd var antakelig ny da orvet ble overlatt til museet. Den later til å være lagd av bjørkevirke. Det er antakelig venstrehåndskakken også, men den har ei gråere og mer værslitt overflate. Her kan det se ut til at vinkelen i forhold til orvets lengderetning er noe justert i nyere tid ved hjelp av en liten trekile.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Orv - skaftdelen til en ljå - et redskap som ble brukt til å slå gras som skulle tørkes og brukes som stråfôr til husdyr, stundom også til å slå kornstrå som skulle samles i band og tørkes før de kunne kjøres i hus og treskes. Dette orvet er 184 centimeter langt. Det er lagd av granvirke. Den frermre eller ytre delen av orvet er avrundet, med unntak av en skrå fas i ytterenden, som skulle tjene som anlegg for den lille vinklete avrmen i den indre enden av ljåbladet. Fra denne fremre enden og oppover blir tverrsnittet på orvet gradvis mer kvadratisk. Cirka 87-90 centimeter fra den fremre enden, der det et inntappet et handtak - en såkalt «kakk» - er tverrmålet 3,5 X 3,5 centimeter. Den nevnte kakken, en rett pinne med ovalt tverrsnitt, er 13,2 centimeter lang. Tappen, som er skjult inne i orvet er ikke medregnet i dette målet. Den rette kakken skulle betjenes av slåttekarens høyre hand. Ovenfor denne kakken tynnes orvet i en lengde av cirka 40 centimeter, der det blir bredere igjen. Her er det inntappet en kakk til. Den er mer noe lengre enn den forrige (cirka 20,5 centimeter langs midtaksen), den er montert mer skrått og har en ergonomisk form slik at overflata skulle kunne tjene som et behagelig underlag for ballene bakerst på håndflata (thenar og hypothenar) samtidig som tommelen fikk godt grep rundt det ytre leddet. Den øvre eller ytre enden av orvet er formet som en forholdsvis bred (4,5 centimeter) og buet «stjert» som skulle ligge an mot øvre del av venstre underarm, uten å gnage på denne kroppsdelen. Den kakken som skulle betjenes med høyre hånd var antakelig ny da orvet ble overlatt til museet. Den later til å være lagd av bjørkevirke. Det er antakelig venstrehåndskakken også, men den har ei gråere og mer værslitt overflate. Her kan det se ut til at vinkelen i forhold til orvets lengderetning er noe justert i nyere tid ved hjelp av en liten trekile.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Orv - skaftdelen til en ljå - et redskap som ble brukt til å slå gras som skulle tørkes og brukes som stråfôr til husdyr, stundom også til å slå kornstrå som skulle samles i band og tørkes før de kunne kjøres i hus og treskes. Dette orvet er 184 centimeter langt. Det er lagd av granvirke. Den frermre eller ytre delen av orvet er avrundet, med unntak av en skrå fas i ytterenden, som skulle tjene som anlegg for den lille vinklete avrmen i den indre enden av ljåbladet. Fra denne fremre enden og oppover blir tverrsnittet på orvet gradvis mer kvadratisk. Cirka 87-90 centimeter fra den fremre enden, der det et inntappet et handtak - en såkalt «kakk» - er tverrmålet 3,5 X 3,5 centimeter. Den nevnte kakken, en rett pinne med ovalt tverrsnitt, er 13,2 centimeter lang. Tappen, som er skjult inne i orvet er ikke medregnet i dette målet. Den rette kakken skulle betjenes av slåttekarens høyre hand. Ovenfor denne kakken tynnes orvet i en lengde av cirka 40 centimeter, der det blir bredere igjen. Her er det inntappet en kakk til. Den er mer noe lengre enn den forrige (cirka 20,5 centimeter langs midtaksen), den er montert mer skrått og har en ergonomisk form slik at overflata skulle kunne tjene som et behagelig underlag for ballene bakerst på håndflata (thenar og hypothenar) samtidig som tommelen fikk godt grep rundt det ytre leddet. Den øvre eller ytre enden av orvet er formet som en forholdsvis bred (4,5 centimeter) og buet «stjert» som skulle ligge an mot øvre del av venstre underarm, uten å gnage på denne kroppsdelen. Den kakken som skulle betjenes med høyre hånd var antakelig ny da orvet ble overlatt til museet. Den later til å være lagd av bjørkevirke. Det er antakelig venstrehåndskakken også, men den har ei gråere og mer værslitt overflate. Her kan det se ut til at vinkelen i forhold til orvets lengderetning er noe justert i nyere tid ved hjelp av en liten trekile.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Orv - skaftdelen til en ljå - et redskap som ble brukt til å slå gras som skulle tørkes og brukes som stråfôr til husdyr, stundom også til å slå kornstrå som skulle samles i band og tørkes før de kunne kjøres i hus og treskes. Dette orvet er 184 centimeter langt. Det er lagd av granvirke. Den frermre eller ytre delen av orvet er avrundet, med unntak av en skrå fas i ytterenden, som skulle tjene som anlegg for den lille vinklete avrmen i den indre enden av ljåbladet. Fra denne fremre enden og oppover blir tverrsnittet på orvet gradvis mer kvadratisk. Cirka 87-90 centimeter fra den fremre enden, der det et inntappet et handtak - en såkalt «kakk» - er tverrmålet 3,5 X 3,5 centimeter. Den nevnte kakken, en rett pinne med ovalt tverrsnitt, er 13,2 centimeter lang. Tappen, som er skjult inne i orvet er ikke medregnet i dette målet. Den rette kakken skulle betjenes av slåttekarens høyre hand. Ovenfor denne kakken tynnes orvet i en lengde av cirka 40 centimeter, der det blir bredere igjen. Her er det inntappet en kakk til. Den er mer noe lengre enn den forrige (cirka 20,5 centimeter langs midtaksen), den er montert mer skrått og har en ergonomisk form slik at overflata skulle kunne tjene som et behagelig underlag for ballene bakerst på håndflata (thenar og hypothenar) samtidig som tommelen fikk godt grep rundt det ytre leddet. Den øvre eller ytre enden av orvet er formet som en forholdsvis bred (4,5 centimeter) og buet «stjert» som skulle ligge an mot øvre del av venstre underarm, uten å gnage på denne kroppsdelen. Den kakken som skulle betjenes med høyre hånd var antakelig ny da orvet ble overlatt til museet. Den later til å være lagd av bjørkevirke. Det er antakelig venstrehåndskakken også, men den har ei gråere og mer værslitt overflate. Her kan det se ut til at vinkelen i forhold til orvets lengderetning er noe justert i nyere tid ved hjelp av en liten trekile.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo