1
5
100
Korga er laget av furuspon. Korga er 39,8 centimeter lang, 15 centimeter bred og 12 centimeter høy. Den er flettet av 5,5 og 4,2 centimeter bred spon, der endene er forankret i snaut 2 centimeter brede kantsponer på begge sider av korgas ytterkant, festet med små jernstifter. På tvers av korgas midtakse er det festet en bærehank av 13 millimeter bred spon. Papiret med luftehull ble lagt på toppen, og så ble det sydd i siksak med bomullstråd og sekkenål. Slike korger ble brukt fram til 1940. I Hanestad-området er det gode blåbærtrakter, og folk i denne grenda plukket bær som de solgte. Samvirkelaget i Øvre Rendal skal ha vært bærtmottak. Derfra ble noe av bæra vidersolgt på det innenlandske marked, og noe ble eksportert til England. Det ble sagt at engelske gruvearbeidere hadde spesielt behov for næringsstoffene i denne bæra.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Korga er laget av furuspon. Korga er 39,8 centimeter lang, 15 centimeter bred og 12 centimeter høy. Den er flettet av 5,5 og 4,2 centimeter bred spon, der endene er forankret i snaut 2 centimeter brede kantsponer på begge sider av korgas ytterkant, festet med små jernstifter. På tvers av korgas midtakse er det festet en bærehank av 13 millimeter bred spon. Papiret med luftehull ble lagt på toppen, og så ble det sydd i siksak med bomullstråd og sekkenål. Slike korger ble brukt fram til 1940. I Hanestad-området er det gode blåbærtrakter, og folk i denne grenda plukket bær som de solgte. Samvirkelaget i Øvre Rendal skal ha vært bærtmottak. Derfra ble noe av bæra vidersolgt på det innenlandske marked, og noe ble eksportert til England. Det ble sagt at engelske gruvearbeidere hadde spesielt behov for næringsstoffene i denne bæra.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Korga er laget av furuspon. Korga er 39,8 centimeter lang, 15 centimeter bred og 12 centimeter høy. Den er flettet av 5,5 og 4,2 centimeter bred spon, der endene er forankret i snaut 2 centimeter brede kantsponer på begge sider av korgas ytterkant, festet med små jernstifter. På tvers av korgas midtakse er det festet en bærehank av 13 millimeter bred spon. Papiret med luftehull ble lagt på toppen, og så ble det sydd i siksak med bomullstråd og sekkenål. Slike korger ble brukt fram til 1940. I Hanestad-området er det gode blåbærtrakter, og folk i denne grenda plukket bær som de solgte. Samvirkelaget i Øvre Rendal skal ha vært bærtmottak. Derfra ble noe av bæra vidersolgt på det innenlandske marked, og noe ble eksportert til England. Det ble sagt at engelske gruvearbeidere hadde spesielt behov for næringsstoffene i denne bæra.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Korga er laget av furuspon. Korga er 39,8 centimeter lang, 15 centimeter bred og 12 centimeter høy. Den er flettet av 5,5 og 4,2 centimeter bred spon, der endene er forankret i snaut 2 centimeter brede kantsponer på begge sider av korgas ytterkant, festet med små jernstifter. På tvers av korgas midtakse er det festet en bærehank av 13 millimeter bred spon. Papiret med luftehull ble lagt på toppen, og så ble det sydd i siksak med bomullstråd og sekkenål. Slike korger ble brukt fram til 1940. I Hanestad-området er det gode blåbærtrakter, og folk i denne grenda plukket bær som de solgte. Samvirkelaget i Øvre Rendal skal ha vært bærtmottak. Derfra ble noe av bæra vidersolgt på det innenlandske marked, og noe ble eksportert til England. Det ble sagt at engelske gruvearbeidere hadde spesielt behov for næringsstoffene i denne bæra.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Korga er laget av furuspon. Korga er 39,8 centimeter lang, 15 centimeter bred og 12 centimeter høy. Den er flettet av 5,5 og 4,2 centimeter bred spon, der endene er forankret i snaut 2 centimeter brede kantsponer på begge sider av korgas ytterkant, festet med små jernstifter. På tvers av korgas midtakse er det festet en bærehank av 13 millimeter bred spon. Papiret med luftehull ble lagt på toppen, og så ble det sydd i siksak med bomullstråd og sekkenål. Slike korger ble brukt fram til 1940. I Hanestad-området er det gode blåbærtrakter, og folk i denne grenda plukket bær som de solgte. Samvirkelaget i Øvre Rendal skal ha vært bærtmottak. Derfra ble noe av bæra vidersolgt på det innenlandske marked, og noe ble eksportert til England. Det ble sagt at engelske gruvearbeidere hadde spesielt behov for næringsstoffene i denne bæra.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo