Sagtann, skjæretann (skjærelenke), skovltann, til motorsagkjede i forstørret versjon. Denne forstørrede skjærelenken med sidelenke og drivlenke er brukt for vise hvordan ei skoveltann i et ordinært motorsagkjede er bygd opp. Skovltanna (skoveltanna) har den egenskapen at den utfører mange operasjoner: hver tann "tar" ut en bit på siden og i bunnen av sagskåret og fører flisa ut av sagskåret. Tannas hovedkomponenter: på undersiden ses fremre og bakre bæreflate med en bue i midten, deretter to naglehull, så kommer filerommet, deretter ses rytteren lengst fram, så kommer skovelen og til sist toppflata. (Den nevnte rytteren som sitter lengst fram på skjærelenken har for øvrig til oppgave å gi sagkjedet riktig skjæredybde og en stabil gange gjennom veden.) På ene siden ses sidelenken og drivlenken som er festet til sidelenkens ene nagle. Drivlenken går ned i sagsverdets spor og griper om motorsagas drivhjul slik at sagkjedet får "framdrift".
På et ordinært sagkjede til en motorsag er skjæretanna cirka 1,5-2,0 centimeter lang, mens denne "undervisningstanna" er cirka 10,5 centimeter lang, med drivlenke cirka 15,5 centimeter lang. Den er sannsynligvis cirka 5 til 6 ganger så stor som en vanlig skjæretann på et motorsagkjede.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sagtann, skjæretann (skjærelenke), skovltann, til motorsagkjede i forstørret versjon. Denne forstørrede skjærelenken med sidelenke og drivlenke er brukt for vise hvordan ei skoveltann i et ordinært motorsagkjede er bygd opp. Skovltanna (skoveltanna) har den egenskapen at den utfører mange operasjoner: hver tann "tar" ut en bit på siden og i bunnen av sagskåret og fører flisa ut av sagskåret. Tannas hovedkomponenter: på undersiden ses fremre og bakre bæreflate med en bue i midten, deretter to naglehull, så kommer filerommet, deretter ses rytteren lengst fram, så kommer skovelen og til sist toppflata. (Den nevnte rytteren som sitter lengst fram på skjærelenken har for øvrig til oppgave å gi sagkjedet riktig skjæredybde og en stabil gange gjennom veden.) På ene siden ses sidelenken og drivlenken som er festet til sidelenkens ene nagle. Drivlenken går ned i sagsverdets spor og griper om motorsagas drivhjul slik at sagkjedet får "framdrift".
På et ordinært sagkjede til en motorsag er skjæretanna cirka 1,5-2,0 centimeter lang, mens denne "undervisningstanna" er cirka 10,5 centimeter lang, med drivlenke cirka 15,5 centimeter lang. Den er sannsynligvis cirka 5 til 6 ganger så stor som en vanlig skjæretann på et motorsagkjede.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sagtann, skjæretann (skjærelenke), skovltann, til motorsagkjede i forstørret versjon. Denne forstørrede skjærelenken med sidelenke og drivlenke er brukt for vise hvordan ei skoveltann i et ordinært motorsagkjede er bygd opp. Skovltanna (skoveltanna) har den egenskapen at den utfører mange operasjoner: hver tann "tar" ut en bit på siden og i bunnen av sagskåret og fører flisa ut av sagskåret. Tannas hovedkomponenter: på undersiden ses fremre og bakre bæreflate med en bue i midten, deretter to naglehull, så kommer filerommet, deretter ses rytteren lengst fram, så kommer skovelen og til sist toppflata. (Den nevnte rytteren som sitter lengst fram på skjærelenken har for øvrig til oppgave å gi sagkjedet riktig skjæredybde og en stabil gange gjennom veden.) På ene siden ses sidelenken og drivlenken som er festet til sidelenkens ene nagle. Drivlenken går ned i sagsverdets spor og griper om motorsagas drivhjul slik at sagkjedet får "framdrift".
På et ordinært sagkjede til en motorsag er skjæretanna cirka 1,5-2,0 centimeter lang, mens denne "undervisningstanna" er cirka 10,5 centimeter lang, med drivlenke cirka 15,5 centimeter lang. Den er sannsynligvis cirka 5 til 6 ganger så stor som en vanlig skjæretann på et motorsagkjede.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sagtann, skjæretann (skjærelenke), skovltann, til motorsagkjede i forstørret versjon. Denne forstørrede skjærelenken med sidelenke og drivlenke er brukt for vise hvordan ei skoveltann i et ordinært motorsagkjede er bygd opp. Skovltanna (skoveltanna) har den egenskapen at den utfører mange operasjoner: hver tann "tar" ut en bit på siden og i bunnen av sagskåret og fører flisa ut av sagskåret. Tannas hovedkomponenter: på undersiden ses fremre og bakre bæreflate med en bue i midten, deretter to naglehull, så kommer filerommet, deretter ses rytteren lengst fram, så kommer skovelen og til sist toppflata. (Den nevnte rytteren som sitter lengst fram på skjærelenken har for øvrig til oppgave å gi sagkjedet riktig skjæredybde og en stabil gange gjennom veden.) På ene siden ses sidelenken og drivlenken som er festet til sidelenkens ene nagle. Drivlenken går ned i sagsverdets spor og griper om motorsagas drivhjul slik at sagkjedet får "framdrift".
På et ordinært sagkjede til en motorsag er skjæretanna cirka 1,5-2,0 centimeter lang, mens denne "undervisningstanna" er cirka 10,5 centimeter lang, med drivlenke cirka 15,5 centimeter lang. Den er sannsynligvis cirka 5 til 6 ganger så stor som en vanlig skjæretann på et motorsagkjede.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sagtann, skjæretann (skjærelenke), skovltann, til motorsagkjede i forstørret versjon. Denne forstørrede skjærelenken med sidelenke og drivlenke er brukt for vise hvordan ei skoveltann i et ordinært motorsagkjede er bygd opp. Skovltanna (skoveltanna) har den egenskapen at den utfører mange operasjoner: hver tann "tar" ut en bit på siden og i bunnen av sagskåret og fører flisa ut av sagskåret. Tannas hovedkomponenter: på undersiden ses fremre og bakre bæreflate med en bue i midten, deretter to naglehull, så kommer filerommet, deretter ses rytteren lengst fram, så kommer skovelen og til sist toppflata. (Den nevnte rytteren som sitter lengst fram på skjærelenken har for øvrig til oppgave å gi sagkjedet riktig skjæredybde og en stabil gange gjennom veden.) På ene siden ses sidelenken og drivlenken som er festet til sidelenkens ene nagle. Drivlenken går ned i sagsverdets spor og griper om motorsagas drivhjul slik at sagkjedet får "framdrift".
På et ordinært sagkjede til en motorsag er skjæretanna cirka 1,5-2,0 centimeter lang, mens denne "undervisningstanna" er cirka 10,5 centimeter lang, med drivlenke cirka 15,5 centimeter lang. Den er sannsynligvis cirka 5 til 6 ganger så stor som en vanlig skjæretann på et motorsagkjede.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sagtann, skjæretann (skjærelenke), skovltann, til motorsagkjede i forstørret versjon. Denne forstørrede skjærelenken med sidelenke og drivlenke er brukt for vise hvordan ei skoveltann i et ordinært motorsagkjede er bygd opp. Skovltanna (skoveltanna) har den egenskapen at den utfører mange operasjoner: hver tann "tar" ut en bit på siden og i bunnen av sagskåret og fører flisa ut av sagskåret. Tannas hovedkomponenter: på undersiden ses fremre og bakre bæreflate med en bue i midten, deretter to naglehull, så kommer filerommet, deretter ses rytteren lengst fram, så kommer skovelen og til sist toppflata. (Den nevnte rytteren som sitter lengst fram på skjærelenken har for øvrig til oppgave å gi sagkjedet riktig skjæredybde og en stabil gange gjennom veden.) På ene siden ses sidelenken og drivlenken som er festet til sidelenkens ene nagle. Drivlenken går ned i sagsverdets spor og griper om motorsagas drivhjul slik at sagkjedet får "framdrift".
På et ordinært sagkjede til en motorsag er skjæretanna cirka 1,5-2,0 centimeter lang, mens denne "undervisningstanna" er cirka 10,5 centimeter lang, med drivlenke cirka 15,5 centimeter lang. Den er sannsynligvis cirka 5 til 6 ganger så stor som en vanlig skjæretann på et motorsagkjede.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sagtann, skjæretann (skjærelenke), skovltann, til motorsagkjede i forstørret versjon. Denne forstørrede skjærelenken med sidelenke og drivlenke er brukt for vise hvordan ei skoveltann i et ordinært motorsagkjede er bygd opp. Skovltanna (skoveltanna) har den egenskapen at den utfører mange operasjoner: hver tann "tar" ut en bit på siden og i bunnen av sagskåret og fører flisa ut av sagskåret. Tannas hovedkomponenter: på undersiden ses fremre og bakre bæreflate med en bue i midten, deretter to naglehull, så kommer filerommet, deretter ses rytteren lengst fram, så kommer skovelen og til sist toppflata. (Den nevnte rytteren som sitter lengst fram på skjærelenken har for øvrig til oppgave å gi sagkjedet riktig skjæredybde og en stabil gange gjennom veden.) På ene siden ses sidelenken og drivlenken som er festet til sidelenkens ene nagle. Drivlenken går ned i sagsverdets spor og griper om motorsagas drivhjul slik at sagkjedet får "framdrift".
På et ordinært sagkjede til en motorsag er skjæretanna cirka 1,5-2,0 centimeter lang, mens denne "undervisningstanna" er cirka 10,5 centimeter lang, med drivlenke cirka 15,5 centimeter lang. Den er sannsynligvis cirka 5 til 6 ganger så stor som en vanlig skjæretann på et motorsagkjede.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sagtann, skjæretann (skjærelenke), skovltann, til motorsagkjede i forstørret versjon. Denne forstørrede skjærelenken med sidelenke og drivlenke er brukt for vise hvordan ei skoveltann i et ordinært motorsagkjede er bygd opp. Skovltanna (skoveltanna) har den egenskapen at den utfører mange operasjoner: hver tann "tar" ut en bit på siden og i bunnen av sagskåret og fører flisa ut av sagskåret. Tannas hovedkomponenter: på undersiden ses fremre og bakre bæreflate med en bue i midten, deretter to naglehull, så kommer filerommet, deretter ses rytteren lengst fram, så kommer skovelen og til sist toppflata. (Den nevnte rytteren som sitter lengst fram på skjærelenken har for øvrig til oppgave å gi sagkjedet riktig skjæredybde og en stabil gange gjennom veden.) På ene siden ses sidelenken og drivlenken som er festet til sidelenkens ene nagle. Drivlenken går ned i sagsverdets spor og griper om motorsagas drivhjul slik at sagkjedet får "framdrift".
På et ordinært sagkjede til en motorsag er skjæretanna cirka 1,5-2,0 centimeter lang, mens denne "undervisningstanna" er cirka 10,5 centimeter lang, med drivlenke cirka 15,5 centimeter lang. Den er sannsynligvis cirka 5 til 6 ganger så stor som en vanlig skjæretann på et motorsagkjede.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
