Baketrinse, brukt til å planne deigsubstanser og gi overflata en smårutet tekstur. Den roterende valsen som er den arbeidende delen av dette redskapet er 15,8 centimeter lang og har en diameter på 4,7 centimter. På denne valsens overflate er det, både i lengde og bredderetningen, skåret V-formete renner som har skapt et mønster av 5X5 - 6X6 millimeter store kvadratiske «knaster» som vil avsette et mønster på deigens overflate. Denne valsen er hengslet inn i et kantete, U-formet jernbeslag og hengslet fast der ved hjelp av spikere som er ført gjennom hull i beslagets ytterender og inn i kjernen av trevalsen. Den midtre delen av beslaget er en todelt, bakoverrettet jerntein som er tappet inn i et 11,5 centimeter langt dreid trehandtak. Den fremre delen av handtaket er konkav, den bakre delen er konveks. Handtaket har hatt en metallholk som skulle forsterke inntappingspunktet i den fremre enden, men denne komponenten er borte.
Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å planne deigsubstanser og gi overflata en smårutet tekstur. Den roterende valsen som er den arbeidende delen av dette redskapet er 15,8 centimeter lang og har en diameter på 4,7 centimter. På denne valsens overflate er det, både i lengde og bredderetningen, skåret V-formete renner som har skapt et mønster av 5X5 - 6X6 millimeter store kvadratiske «knaster» som vil avsette et mønster på deigens overflate. Denne valsen er hengslet inn i et kantete, U-formet jernbeslag og hengslet fast der ved hjelp av spikere som er ført gjennom hull i beslagets ytterender og inn i kjernen av trevalsen. Den midtre delen av beslaget er en todelt, bakoverrettet jerntein som er tappet inn i et 11,5 centimeter langt dreid trehandtak. Den fremre delen av handtaket er konkav, den bakre delen er konveks. Handtaket har hatt en metallholk som skulle forsterke inntappingspunktet i den fremre enden, men denne komponenten er borte.
Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å planne deigsubstanser og gi overflata en smårutet tekstur. Den roterende valsen som er den arbeidende delen av dette redskapet er 15,8 centimeter lang og har en diameter på 4,7 centimter. På denne valsens overflate er det, både i lengde og bredderetningen, skåret V-formete renner som har skapt et mønster av 5X5 - 6X6 millimeter store kvadratiske «knaster» som vil avsette et mønster på deigens overflate. Denne valsen er hengslet inn i et kantete, U-formet jernbeslag og hengslet fast der ved hjelp av spikere som er ført gjennom hull i beslagets ytterender og inn i kjernen av trevalsen. Den midtre delen av beslaget er en todelt, bakoverrettet jerntein som er tappet inn i et 11,5 centimeter langt dreid trehandtak. Den fremre delen av handtaket er konkav, den bakre delen er konveks. Handtaket har hatt en metallholk som skulle forsterke inntappingspunktet i den fremre enden, men denne komponenten er borte.
Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å planne deigsubstanser og gi overflata en smårutet tekstur. Den roterende valsen som er den arbeidende delen av dette redskapet er 15,8 centimeter lang og har en diameter på 4,7 centimter. På denne valsens overflate er det, både i lengde og bredderetningen, skåret V-formete renner som har skapt et mønster av 5X5 - 6X6 millimeter store kvadratiske «knaster» som vil avsette et mønster på deigens overflate. Denne valsen er hengslet inn i et kantete, U-formet jernbeslag og hengslet fast der ved hjelp av spikere som er ført gjennom hull i beslagets ytterender og inn i kjernen av trevalsen. Den midtre delen av beslaget er en todelt, bakoverrettet jerntein som er tappet inn i et 11,5 centimeter langt dreid trehandtak. Den fremre delen av handtaket er konkav, den bakre delen er konveks. Handtaket har hatt en metallholk som skulle forsterke inntappingspunktet i den fremre enden, men denne komponenten er borte.
Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å planne deigsubstanser og gi overflata en smårutet tekstur. Den roterende valsen som er den arbeidende delen av dette redskapet er 15,8 centimeter lang og har en diameter på 4,7 centimter. På denne valsens overflate er det, både i lengde og bredderetningen, skåret V-formete renner som har skapt et mønster av 5X5 - 6X6 millimeter store kvadratiske «knaster» som vil avsette et mønster på deigens overflate. Denne valsen er hengslet inn i et kantete, U-formet jernbeslag og hengslet fast der ved hjelp av spikere som er ført gjennom hull i beslagets ytterender og inn i kjernen av trevalsen. Den midtre delen av beslaget er en todelt, bakoverrettet jerntein som er tappet inn i et 11,5 centimeter langt dreid trehandtak. Den fremre delen av handtaket er konkav, den bakre delen er konveks. Handtaket har hatt en metallholk som skulle forsterke inntappingspunktet i den fremre enden, men denne komponenten er borte.
Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å planne deigsubstanser og gi overflata en smårutet tekstur. Den roterende valsen som er den arbeidende delen av dette redskapet er 15,8 centimeter lang og har en diameter på 4,7 centimter. På denne valsens overflate er det, både i lengde og bredderetningen, skåret V-formete renner som har skapt et mønster av 5X5 - 6X6 millimeter store kvadratiske «knaster» som vil avsette et mønster på deigens overflate. Denne valsen er hengslet inn i et kantete, U-formet jernbeslag og hengslet fast der ved hjelp av spikere som er ført gjennom hull i beslagets ytterender og inn i kjernen av trevalsen. Den midtre delen av beslaget er en todelt, bakoverrettet jerntein som er tappet inn i et 11,5 centimeter langt dreid trehandtak. Den fremre delen av handtaket er konkav, den bakre delen er konveks. Handtaket har hatt en metallholk som skulle forsterke inntappingspunktet i den fremre enden, men denne komponenten er borte.
Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
